Abstract:
Policy makers in the EU and elsewhere are concerned that unilateral carbon pricing induces carbon leakage through relocation of emission-intensive and trade-exposed industries to other regions. A common measure to mitigate such leakage is to combine an emission trading system (ETS) with output-based allocation (OBA) of allowances to exposed industries. We first show analytically that in a situation with an ETS combined with OBA, it is optimal to impose a consumption tax on the goods that are entitled to OBA, where the tax is equivalent in value to the OBA-rate. Then, using a multi-region, multi-sector computable general equilibrium (CGE) model calibrated to empirical data, we quantify the welfare gains for the EU to impose such a consumption tax on top of its existing ETS with OBA. We run Monte Carlo simulations to account for uncertain leakage exposure of goods entitled to OBA. The consumption tax increases welfare whether the goods are highly exposed to leakage or not, and can hence be regarded as smart hedging against carbon leakage.
Smarte virkemidler mot karbonlekkasje
Sammendrag:
Unilateral klimapolitikk kan lede til karbonlekkasje ved at utslippsintensiv og konkurranseutsatt industri flyttes til land med mindre streng regulering. Et vanlig virkemiddel for å motvirke karbonlekkasje er såkalt produksjonsbasert tildeling av gratis utslippskvoter; dvs. at bedrifter mottar gratis utslippskvoter proporsjonalt med produksjonsvolum. Økt produksjon gir flere gratiskvoter. Et eksempel på en slik ordning finner vi i tildelingen av kvoter i EU sitt kvotesystem hvor alle bedrifter som produserer stål, for eksempel, får et visst antall gratiskvoter per tonn stål de har produsert.
Siden produksjonsbasert tildeling fungerer som en produksjonssubsidie kan ordningen føre til overproduksjon av utslippsintensive goder. I denne artikkelen viser vi først analytisk at det er samfunnsøkonomisk optimalt å innføre en konsumavgift på godene som mottar gratiskvoter. Videre kan samfunnsøkonomisk overskudd, under gitte betingelser, maksimeres ved å la konsumskattesatsen være lik verdien av gratiskvotene (per enhet produsert).
Vi bruker en generell likevektsmodell til å kvantifisere gevinstene EU kan hente ved å innføre en konsumskatt, gitt den allerede eksisterende ordningen med produksjonsbasert tildeling av gratiskvoter. Det er i praksis vanskelig å vite hvor utsatte ulike sektorer er for karbonlekkasje og vi kjører Monte Carlo simuleringer for å modellere denne usikkerheten. Vi finner at innføring av en konsumskatt øker velferden enten potensialet for karbonlekkasje er stort eller ei.
Vi konkluderer med at det kan være smart å kombinere produksjonsbasert tildeling av gratis utslippskvoter med en skatt på konsum. Sammenliknet med gratiskvoter alene gir denne kombinasjonen økt kostnadseffektivitet og velferd.