Abstract:
This paper examines regulation in the presence of convex investment costs. I nd strong analytical and numerical evidence that announcement of future emission taxes will reduce current emissions; i.e., emissions decline before the tax is implemented. The results do not support the hypothesis that taxes should be gradually phased in to avoid excess adjustment costs. On the contrary, lower emissions in the future may require decisive action today, and the lion share of abatement e ort occurs early on along the socially optimal time trajectory. The theory is complemented with a numerical model of the U.S. electricity market.
Det grønne skiftet: regulering og omstillingsdynamikk
Sammendrag:
Bedrifter bruker tid til å tilpasse seg nye reguleringer som krever arbeidere med ny kompetanse eller utskiftning av maskiner og bygninger. Dette essayet presenterer en dynamisk modell for omstilling av elektrisitetssektoren på veien mot lavutslippssamfunnet. Modellen viser at annonsering av nye utslippsskatter har tre effekter på utslipp allerede før skattene innføres:
1. Redusert etterspørsel etter fossilt brensel. De annonserte skattene øker kostnaden ved å forbrenne kull og gass i fremtiden. Dette gjør det mindre gunstig å vedlikeholde eller investere i fossile varmekraftverk og senker dermed etterspørselen etter fossile brensler.
2. Økt tilbud av elektrisitet fra relativt rene energikilder. Utslippsskattene vil gjøre fossil kraftproduksjon dyrere i fremtiden, hvilket innebærer at relativt ren energi blir mer konkurransedyktig. Dette gjør investeringer i blant annet fornybar energi mer attraktivt. Det økte tilbudet av ren elektrisitet reduserer konsumet av elektrisitet fra utslippsintensive varmekraftverk.
3. Økt produksjon av begrensede fossile ressurser som olje og gass. Dette skjer fordi de fremtidige skattene reduserer verdien i å spare resursene for senere produksjon. Ergo er det mer gunstig å utvinne mer nå. Denne mekanismen refereres gjerne til som det «grønne paradokset».
Mens (1) og (2) er etterspørselssideeffekter som bidrar til å redusere utslippene, er (3) en tilbudssideeffekt som drar i retning av økte utslipp. Fra et teoretisk ståsted er det dermed tvetydig om annonsering av fremtidige skatter vil øke eller senke dagens utslipp. Numeriske simuleringer gir imidlertid sterke indikasjoner på at (1) og (2) dominerer (3), dvs. at utslippene vil falle.
Når det gjelder optimal politikk viser analysen at fremtidige utslippsreduksjoner bør møtes med handling allerede i dag. Dette fordi det tar tid å bygge opp produksjonskapasitet i ren energi, og ned produksjonskapasiteten i eksisterende forurensende kraftverk. Videre er det ikke optimalt å holde utslippskatten lav i starten for å gi bedrifter tid til å tilpasse seg fremtidig regulering.
Analysen viser at virkemiddelbruken på veien mot lavutslippssamfunnet bør annonseres tydelig og være forutsigbar, da annonseringen i seg selv har effekt og stor verdi. Et effektivt grønt skifte vil kreve en kombinasjon av skatter/subsidier på investeringer i tillegg til skattlegging av utslipp i en overgangsfase dersom bedrifter diskonterer fremtiden hardere enn det som er optimalt fra et velferdsperspektiv.