Abstract:
We study to what extent promotion of CCS in Europe should be through subsidising development and production of CCS technologies – an upstream subsidy – or by subsidising the purchasers of CCS technologies – a downstream subsidy. This question is examined theoretically in a stylized model and numerically by using a well known economic model of the European energy market.
For the numerical study, we develop a new approach that integrates strategic trade policy with CGE models. The numerical simulations confirm that upstream subsidies should be preferred over downstream subsidies. Furthermore, the numerical simulations cover effects that are not included in the theoretical model. These are the welfare effects of lower CO2 emissions, obtained through increased use of CCS, and terms-of-trade effects, reflecting that the EU is a major importer of both coal and gas and demand for these fossil fuels increases when CCS subsidies are offered. Both factors rationalize a higher subsidy to CCS coal than to CCS gas.
Hvordan bør karbonfangstteknologier støttes?
Sammendrag:
Det internasjonale energibyrået IEA predikerte for noen få år siden at karbonfangstteknologier - Carbon Capture and Storage (CCS) – kan komme til å bidra med en sjettedel av CO2-utslippsreduksjonen i 2050. Det er likevel få tegn i dag som tilsier at markedsandelen for CCS-teknologier skal få et markant oppsving; det er færre enn 10 fullskala CCS anlegg på verdensbasis. IEA mener derfor at det er avgjørende å få etablert støtteordninger for CCS.
I denne rapporten studerer vi hvordan støtteordninger for CCS kan utformes. Bør en primært satse på å subsidiere utvikling av teknologien – oppstrømssubsidier – eller snarere å subsidiere anskaffelse av teknologien – nedstrømssubsidier? Vi drøfter dette spørsmålet både innenfor en teoretisk modell og ved å benytte en stor numerisk modell for de europeiske energimarkedene.
Det er fremdeles bare et fåtall utviklere av CCS-teknologien både i EU og utenfor EU. Det lave antallet tilsier at myndighetene bør iverksette tiltak for å unngå oligopolprising med tilhørende effektivitetstap. Vår teoretiske analyse tar inn over seg den manglende konkurransen mellom CCS utviklerne. Vi viser at det er optimalt å støtte utviklerne av CCSteknologien innenfor EU, ikke kjøperne av CCS-teknologien. En slik politikk vil bidra til å stimulere til økt utvikling og salg fra EU-utviklerne, til fortrengsel for utviklerne utenfor EU.
Den empiriske analysen bekrefter hovedkonklusjonen fra den teoretiske modellen. Vår numeriske modell inkluderer flere effekter som er utelatt i den teoretiske modellen, bl.a. gevinsten av lavere CO2-utslipp og strategiske handelseffekter som følge av at EU er en stor importør av både kull og naturgass. Begge disse faktorene tilsier at støtten til kullkraftverk med CCS teknologi bør være større enn støtten til gasskraftverk med CCS teknologi.