Abstract:
The natural gas dispute between Russia and Ukraine in January 2009 caused severe shortages of natural gas in Europe. As a response to the supply disruption, is the EU envisaging a potential for renewable energy sources to reduce its dependency on natural gas. The EU has adopted a binding target in the 2030 Climate and Energy Framework of increasing the share of renewables to 27 percent. This thesis analyzes the degree of coherence between the climate policies for 2030 and the EU’s energy security strategy, using the multimarket equilibrium model LIBEMOD.
The study finds a strong degree of coherence between the climate and the energy security policies by 2030, as the climate policy leads to a greater dispersion of energy sources. Accomplishing the climate targets implies raising both the common EU subsidies to renewables and the taxation of CO2 emissions. Improvements in the solar and wind power producing technologies lead to lower electricity prices, a lower CO2 price and lower subsidies for renewables. Some of the gas in the power market is replaced by more solar and wind power, but solar power suppresses other renewable energy sources to a greater extent than gas power due to the reduction in subsidies to renewables. Some of the excessive gas is consumed by the other end user sectors at lower prices, such that the EU’s gas dependency is marginally affected by more renewables. In addition, the study finds that the degree of cohesion in climate and energy security policies appears to be stronger when implementing measures for increased nergy efficiencies.
Klima- og energisikkerhetspolitikk i EU: konflikt eller samspill?
Sammendrag:
I januar 2009 oppstod det uenigheter om fornying av kontrakter for gassforsyning mellom Russland og Ukraina. Konflikten forårsaket en betydelig mangel på gass i Europa og en humanitær krise på Balkan. Som en respons på denne tilbudsforstyrrelsen har EU vedtatt en energisikkerhetsstrategi hvor unionen søker å redusere sin avhengighet av gass ved å øke bruken av fornybare energikilder internt i EU. I tillegg har EU vedtatt klimapolitikk for måloppnåelse innen 2030, som blant annet sier at fornybarandelen skal øke til 27 prosent innen 2030. Denne masteroppgaven analyserer hvorvidt det er samspill eller konflikt mellom EUs energisikkerhetsstrategi og klimapolitikk for 2030 ved hjelp av den numeriske likevektsmodellen LIBEMOD.
Oppgaven finner et sterkt samspill mellom EUs klimapolitikk og energisikkerhetsstrategi innen 2030, siden klimapolitikken fører til en større spredning i bruken av energikilder i den europeiske energimiksen. Måloppnåelse i klimapolitikken innebærer høyere subsidiering av fornybar energi og høyere pris på CO2.
Videre finner oppgaven at forbedringer i teknologiene for produksjon av sol- og vindkraft fører til lavere kraftpriser, lavere CO2-pris og lavere subsidier til fornybar kraft. Forbedringer i solkraftteknologien reduserer bruken av naturgass noe, men fortrenger i større grad andre fornybare energikilder i kraftmarkedet på grunn av et lavere behov for subsidiering av fornybar energi. Noe av den overflødige gassen i kraftmarkedet ender dermed opp med å bli konsumert av industrien i stedet til lavere priser. Totalt sett er EUs gassavhengighet marginalt påvirket av forbedret teknologi i fornybar kraftproduksjon.
Graden av samspill mellom klimapolitikk og energisikkerhetsstrategien er størst dersom man implementerer tiltak for økt energieffektivisering.