The effects of innovation policies on firm level patenting

Abstract:

This paper examines the impacts of R&D tax credits and direct R&D subsidies on Norwegian firms' patenting, with a particular focus on environmental patenting. Whereas direct subsidies are aimed at projects with low private and high social return, tax credits do not discriminate between projects or technologies. We find that both direct subsidies and tax credits have significant positive effects on patenting in general. Although direct subsidies have triggered more patents, tax credits are more efficient in the sense that they have triggered more patents relative to the typical subsidy amount received. With regard to environmental patenting, we find no significant effects of tax credits, whereas the effects of direct subsidies are large and significant. A possible explanation is that environmental innovations face the environmental externality, greater knowledge externalities and require funding that is willing to take more risks and allow more patience. Tax credits currently favor small and medium sized firms and firms with relatively low R&D investments. For large firms, we find large and significant effects of direct subsidies, but no significant effects of tax credits.


Abstract in Norwegian:

Virkninger av innovasjonspolitikk på bedrifters patentering

Sammendrag:

Både direkte subsidier og skattefradrag gir flere patenter hos norske foretak. Når det gjelder miljørelatert teknologi, gir direkte subsidier størst effekt.

I studien «The effects of innovation policies on firm level patenting» ser forskeren Marit E. Klemetsen nærmere på effektene av FoU-politiske virkemidler på patentering i norske foretak, med et særlig fokus på miljørelatert teknologi.

Skattefradrag mest effektivt

Studien viser at både direkte subsidier og skattefradrag har signifikante, positive effekter på patentering generelt. Direkte subsidier har trigget flere patenter, men skattefradragene er mer effektive i den forstand at de har trigget flere patenter i forhold til de typiske subsidiebeløpene som foretakene mottar.

Miljøteknologi avhengig av langsiktig og risikovillig finansiering

Hva gjelder miljøpatenter viser studien ingen effekter av skattefradrag, mens effekten av direkte subsidier derimot er sterk og signifikant. En mulig forklaring er at miljøteknologi står overfor miljøeksternaliteter, genererer større kunnskapseksternaliteter, og i større grad er avhengig av langsiktig og risikovillig finansiering. For å stimulere denne typen teknologiutvikling bør subsidier fortsatt rettes mot prioriterte teknologiområder. Skattefradrag stimulerer i større grad til utvikling av teknologi som allerede ligger nære opp til de eksisterende markedsløsningene, og i mindre grad til de store teknologisprangene. Samfunnsgevinsten vil sannsynligvis øke dersom skattefradragene utformes slik at subsidiene reflekterer kunnskapseksternalitetene knyttet til prosjektet.

Subsidieres i tråd med potensiell verdi for samfunnet

Direkte subsidier fra Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge er rettet mot prosjekter hvor den private gevinsten er lavere enn den potensielle verdien prosjektet har for samfunnet. Det vil si at direkte subsidier søker å subsidiere i tråd med størrelsen på kunnskapseksternalitetene knyttet til prosjektet. På den annen side, er skattefradrag fra SkatteFUNN-ordningen en rettighetsbasert ordning som er teknologinøytral i den forstand at foretaket selv kan bestemme hvilken type teknologi som skal utvikles.

Ingen effekter av skattefradrag hos store foretak

SkatteFUNN-ordningen favoriserer per i dag små og mellomstore foretak, fordi man antar at disse har lavere tilgang til privat finansiering. Hos store foretak identifiserer denne studien sterke og signifikante effekter av direkte subsidier, men ingen effekter av skattefradrag. Heller enn økte skattefradrag eller tilskudd til små og mellomstore foretak, bør man støtte foretak med lav tilgang til privat kapital gjennom låneordninger.

Published June 27, 2017 11:37 AM - Last modified July 26, 2017 8:16 AM