Abstract:
We show that imposition of a state-level environmental tax in a federation crowds out pre-existing federal taxes. We explain how this vertical fiscal externality can lead unilateral state-level environmental policy to generate a welfare gain in the implementing state, at the expense of other states, even absent any environmental benefits. Using a computable general equilibrium model of the Canadian federation, we show that vertical fiscal externalities can be the major determinant of the welfare change following environmen- tal policy implementation by a state government. Our numerical simulations indicate that - as a consequence of vertical fiscal externalities - state governments can reduce greenhouse gas emissions by over 20 percent without any net cost to themselves.
Sammendrag:
Denne artikkelen studerer interaksjonen mellom beskatning på delstatsnivå og på føderalt nivå i sammenheng med miljøregulering. Den føderale regjeringen er ansett som en bedre egnet miljøregulator enn delstatene, fordi den bidrar til å unngå et potensielt ”kappløp mot bunnen”. Med dette mener forskerne at når delstatene opptrer som regulator, har hver delstat insentiver til å svekke miljøpolitikken for å tiltrekke seg produksjonen fra andre. Det er likevel blitt mer og mer vanlig at delstatene gjennomfører klimapolitikk de siste årene. Resultatene fra denne artikkelen er dermed viktige for føderasjoner som f.eks. USA og Canada.
Når det er delstatene som gjennomfører klimapolitikk istedenfor føderasjonen, kan muligheten for vertikale fiskale eksternaliteter øke. Vertikal fiskale eksternaliteter oppstår på grunn av felles skattegrunnlag for de delstatlige og føderale myndigheter. Når ulike forvaltningsnivåer deler skattegrunnlag, kan det skje at en ny delstatsskatt påvirker skatteinntekten til føderasjonen. Når for eksempel en delstat introduserer en ny utslippsavgift for å redusere karbonutslipp, påvirker det produksjon, salg og inntekt i delstaten. Disse inngår i det føderale skattegrunnlaget. Avgiften fører derfor til en reduksjon av inntekt for den føderale regjeringen. Det følger at de føderale myndighetene må øke skattene i alle delstatene om den ønsker å beholde den samme skatteinntekten.
I denne artikkelen har forskerne både utviklet en teoretisk modell og brukt en generell likevektsmodell (CGE-modell) for Canada for å vise at ved innføring av karbonavgift på delstatsnivå, vil det gjennom vertikale fiskale eksternaliteter få økonomiske effekter for delstaten. Velferdsgevinsten av utslippsavgiften kan deles i to: en som er knyttet til velferdstapet knyttet til reduksjon av skattegrunnlaget pga. økte miljøavgifter, og en pga. velferdsgevinsten knyttet til økningen av inntektene pga. miljøavgiften. Beregningsmodellen viser at en delstats regjering kan redusere sitt karbonutslipp opp til 20 prosent uten velferdstap (uten å ta med i beregningene de miljømessige fordelene) når netto føderal byrde blir skjøvet over på de andre delstatene i Canada.