Abstract:
Recent contributions in the environmental literature seem to suggest that incentives to environmental research is lower than incentives to ordinary research, arguing in favor for additional support for environmental R&D. Their arguments are based on the conjecture of the commitment problem. Since the government influences incentives implicitly through their environmental policy, they may be tempted to expropriate rents from the successful innovation with strategic taxation. In this thesis I analyze whether the incentives to environmental R&D is systematically lower, due to both the appropriability problem and the commitment problem. Secondly I investigate how an inducement prize to environmental innovations can remedy these market failures. My conclusion on the standard commitment problem confirm the results in Greaker and Hoel (2011) where a ranking of incentives is arbitrary, depending on parameter values. This gives no reason to more frequently use of innovation prizes to environmental R&D. I therefore expand the analysis and introduce a political disturbance, investigating whether this gives a specific ranking. It turns out that intermediate disturbance gives a distinct underprovision of environmental R&D. For this special case innovation prizes will restore the optimal level of incentives. The thesis contains a historical introduction and a discussion of innovation prizes as an inducement mechanism for environmental R&D.
INNOVASJONSKONKURRANSE FOR MILJØVENNLIG FOU UNDER LOBBYVIRKSOMHET
Sammendrag:
Nyere forskningsarbeid diskuterer i hvilken grad det er mindre insentiver til miljøvennlig forskning og utvikling (FoU) sammenlignet med insentivene til innovasjon av vanlige goder. Dette vil i så fall forsvare økt støtte av miljøvennlig FoU. De bakenforliggende argumentene for en slik støtte baserer seg på hypotesen om myndighetenes forpliktelsesproblem. Myndighetene påvirker insentivene til FoU indirekte gjennom valget av miljøpolitikken. Gjennom strategisk skattlegging kan myndighetene presse salgsprisen på den miljøvennlige innovasjonen ned og dermed redusere insentivene til videre forskning. I denne masteroppgaven under søker jeg om insentivene til miljøvennlig FoU i henhold til forpliktelsesproblemet er systematisk mindre enn insentivene til innovasjon av vanlige goder. Deretter viser jeg hvordan en utlyst innovasjonskonkurranse kan løse dette problemet. Min konklusjon på et standardisert forpliktelsesproblem stemmer overens med resultatene i Greaker og Hoel (2011), der det ikke er mulig å rangere insentivene til ulike typer FoU. Jeg introduserer en politisk forstyrrelse i form av lobbyvirksomhet som resulterer i mindre grønn FoU. For dette spesialtilfellet viser jeg at innovasjonskonkurranser løser forpliktelsesproblemet og gjenoppretter det optimale nivået av insentiver til grønn FoU. Masteroppgaven inneholder en historisk oversikt og en diskusjon av innovasjonskonkurranser som motivasjon til økt forskning på miljøvennlige goder.