Abstract:
The importance of social preferences is well documented in the experimental economics literature. Several studies, however, indicate that framing an experiment as involving trade or market institutions substantially reduces the impact of fairness concerns on behavior. We present laboratory evidence of fairness concerns affecting behavior in
a bilateral game with a stylized trade setting and a buyer-seller frame. The study examines the extent to which individuals are willing to participate in a Pareto-improving trade, where fixed prices create increasing payoff inequality. Results show that about 60 percent of pairs withhold trade, reducing trade quantities by, on average, 15 percent,
as compared to the control treatment, where gains from trade are split equally. We conclude that fairness concerns may affect outcomes and reduce economic efficiency even in a trade game where strategic or retaliation motives for restricting trade are absent.
Ulikhetsaversjon i et tosidig handelseksperiment
Sammendrag:
Siden søttitallet har adferdsforskerne brukt laboratoriestudier og psykologisk forskning til å påvise mangler i menneskers evne til å innhente og bearbeide informasjon, utforme og gjennomføre planer. De har også vist at vi mennesker ikke bare bryr oss om hvor mye penger vi selv får - men også hvor mye andre får og den relative fordelingen av goder. Mennesker som i tillegg til egen vinning også bryr som om utfall for andre sies å ha sosiale preferanser. Et eksempel på sosiale preferanser er ulikhetsaversjon, som uttrykker et ønske om at goder til en viss grad skal deles likt.
I hvilke situasjoner har disse laboratoriefunnene betydning? Når det gjelder sosiale preferanser tyder noen studier på at vi legger fra oss sosiale preferanser når vi går inn i et marked. En studie viser for eksempel at folk bidrar mindre til fellesskapet hvis sitasjonen kalles et “markedsspill” enn hvis situasjonen kalles et “fellesskapsspill”. Det har blitt foreslått at handelssitusjoner får oss til å fokusere kun på egen gevinst, mens det spiller liten eller ingen rolle hvor mye kjøpmannen eller motparten tjener på handelen.
For å undersøke betydningen av handel for sosiale preferanser, utviklet vi forskerne ved Frischsenteret og CREE et eksperiment der deltagere ble delt inn i grupper på to. Hver av deltagerne i et par fikk utdelt ressurser de kunne handle seg imellom til en oppgitt pris eller beholde. På slutten av hver periode fikk de penger etter hvor mange ressurser de hadde og kunne bruke til “produksjon”. Den ene parten i et par fikk mange ressurser, men tjente lite på å produsere. Den andre fikk få ressurser, men tjente mye på å produsere. Begge tjente på å handle ressursene seg imellom - og begge tjente mest når den ressursrike parten solgte alle sine ressurser til medspilleren.
Vi ville undersøke hvorvidt folk som stod overfor en slik handelssituasjon brydde seg om at handelen skapte ulikhet. De varierte derfor prisen som partene fikk lov til å handle med: Noen av deltagerparene fikk beskjed om at handel måtte skje til en gitt lav pris. Dette går i kjøperens favør, som dermed fikk mesteparten av gevinsten. Selgeren tjente også på å selge snarere enn å beholde ressursen, men mye mindre enn kjøperen. Andre deltagerpar fikk oppgitt en veldig høy pris, der kjøper tjente lite (men noe) på å kjøpe, mens selger “håvet inn” gevinst. Atter andre par fikk oppgitt en pris som gjorde at begge parter kom akkurat like godt ut av det.
Spillet varte i 10 runder. Deltagerne satt ved hver sin dataskjerm (uten å vite hvem i rommet de spilte mot), og fikk se hvordan ulike handelsnivå ville øke deres og motpartens inntekt. På denne måten ønsket vi å undersøke om folk var villige til å si fra seg sin egen og motpartens gevinst ved å redusere handel, for dermed å redusere skjevheten i inntektsfordelingen.
Vi fant at den totale handelen var 15% lavere blant parene med skjevfordelt gevinst enn blant parene med lik fordeling av handelsgevinsten. Det var først og fremst de som tjente lite på handel som ikke ønsket å handle, mens de som tjente mye stort sett ønsket å handle. Dette tyder på at mange bryr seg om hvor de mye får i forhold til andre, også i en handelssituasjon.