Abstract:
Climate effects of unilateral carbon policies are undermined by carbon leakage. To counteract leakage and increase global cost-effectiveness carbon tariffs can be imposed on the emissions embodied in imports from non-regulating regions. We present a theoretical analysis on the economic incentives for emission abatement of producers subjected to carbon tariffs. We quantify the impacts of different carbon tariff designs by an empirically based multi-sector, multi-region CGE model of the global economy. We find that firm-targeted tariffs can deliver much stronger leakage reduction and higher efficiency gains than tariff designs operated at the industry level. In particular, because the exporters are able to reduce their carbon tariffs by adjusting emissions, their competitiveness and the overall welfare of their economies will be less randomly and less adversely affected than in previously studied carbon tariff regimes. This beneficial distributional impact could facilitate a higher degree of legitimacy and legality of carbon tariffs.
Målrettet karbontoll som virkemiddel mot karbonlekkasje
Sammendrag:
Vi analyserer hvordan ulike utforminger av et system med karbontoll kan øke effektiviteten til klimapolitikken til en gruppe av land (koalisjon). I vårt eksempel ser vi på et kvotesystem for CO2 i EU, mens resten av verden ikke fører noen aktiv klimapolitikk. Dersom EU kombinerer CO2-(kvote)prising med å legge toll på importerte varer som inneholder karbon, vil det føre til mindre karbonlekkasje og dermed ha en større klimaeffekt.
I prinsippet skal tollsatsene utformes slik at karboninnholdet i hver enkelt importerte vare beskattes med samme sats som CO2-prisen i koalisjonen, og karboninnholdet som medregnes skal inkludere alle direkte og indirekte utslippseffekter produksjonen av importvaren har forårsaket utenfor koalisjonen. I praksis er det imidlertid mange administrative, politiske og legale hindringer i veien for å få på plass et slikt optimalt system for karbontoll.
Vi ser derfor på ulike praktiske utforminger av et system for karbontoll. Først utleder vi analytiske resultater i en partiell modell for to regioner – koalisjonen og resten av verden. Deretter kvantifiserer vi, ved hjelp av en numerisk global likevektsmodell (SNoW), hvordan tollsystemene påvirker karbonlekkasje, velferd og fordeling mellom koalisjonen og landene utenfor.
Vi finner at karbontoll som rettes direkte mot karbonutslippene til den enkelte bedrift utenfor koalisjonen reduserer karbonlekkasjen og øker den økonomiske effektiviteten sammenliknet med karbontollsatser som er utformet i forhold til gjennomsnittlig karbonutslipp i en næring. Karbontoll er en implisitt CO2-pris. I et system hvor tollsatsen er beregnet ut fra karbonutslippene i den enkelte bedrift, vil den enkelte produsent kunne tilpasse sin produksjon til den implisitte CO2-prisen. Dersom tollsystemet også rettes mot indirekte utslipp knyttet til elektrisitetsforbruket i bedriftene utenfor koalisjonen, vil insentivene til å kutte utslipp bli enda sterkere. Dermed faller kostnadene for produsentene og økonomiene utenfor koalisjonen. I tillegg til at målrettede karbontollsatser gjør reduksjoner i de globale utslippene billigere, vil det kunne bidra til å redusere de politiske og legale problemene knyttet til å innføre karbontoll.