Abstract:
In this paper, we investigate intra-household decision power in Peruvian peasant couples. We determine decision power by conducting risk and uncertainty experiments, first individually and then jointly with spouses. The results reveal that it is the most risk or uncertainty averse spouse who has the higher decision power in the experiments, not a specific gender. We compare experimental measures of decision power with self-reported measures of decision power in different aspects and find only weak correlations. The results reveal that intrahousehold decision power varies substantially with the specific task.
Beslutningsmakt i husholdningen målt med et økonomisk eksperiment
Sammendrag:
I denne artikkelen ser vi på hvordan ektepar i jordbrukslandsbyer i Peru tar beslutninger som har med risiko og usikkerhet å gjøre og hvem av ektefellene som har storst beslutningsmakt. 287 ektepar fra 15 landsbyer i det Peruanske høylandet har deltatt I undersøkelsene. I dette området er mannen tradisjonelt sett på som familiens overhode og hovedsakelige beslutningstager. Kvinner deltar lite i organisasjonslivet og i styringsorganer i landsbyene, og det er ofte mannen som snakkker på vegne av familien. Det blir ofte argumentert med at når kvinner får økt beslutningsmakt så bruker familien mer ressurser på utdannnelse, mat og klær til barna. Økt innflytelse for kvinner over viktige beslutninger er i tillegg et mål i seg selv, og derfor jobber politiske organisasjoner for å øke kvinners status og beslutningsmakt. Det finnes likevel lite empiriske basert kunnskap om hvordan beslutninger faktisk blir tatt innad i husholdningene og hvilke typer beslutninger hvor menn og kvinnner har ulik innflytelse. I denne studien måler vi beslutningsmakt i husholdningen gjennom et økonoimsk eksperiment. Vi ser på valg under risiko og usikkerhet, som er spesielt relevant for disse bøndene hvis avlinger er svært risikoutsatt. I dårlige år kan hele avlinger bli ødelagt grunnet uforutsigbare værfenomener som tørke eller flom. Slike fenomener er et økende problem grunnet klimaendringer. Risikoreduserende tiltak vil få stadig økt betydning og det er derfor viktig å ha kunnskap om hvordan disse husholdningene tar slike valg i et stadig mer usikkert klima.
Hvert ektepar har deltatt i eksperimentet og svart på en større spørreundersøkelse. Det økonomiske eksperimentet har bestått av to ulike spill: et risikospill (hvor deltagerne velger mellom lotterier med kjente sannsynligheter) og et usikkerhetsspill (hvor deltagerne velger mellom lotterier med ukjente sannsynligheter). Gjennom å spille disse to spillene får vi et mål på deltagernes villighet til å ta risikable valg (risikovilje) og usikre valg (usikkerhetsvilje). Hver ektefelle deltar først i disse to spillene enkeltvis, for deretter å gjøre de samme beslutningene sammen. Når vi kjenner den enkeltes individuelle preferanser, kan vi bruke den felles beslutningen til å måle hvem som har størst innflytelse over fellesbeslutningen. Den ektefellen hvis individuelle valg ligger nærmest fellesbeslutningen antar vi at bestemmer mest i det aktuelle spillet. Eksperimentet gir oss altså to mål på beslutningsmakt for hvert ektepar: beslutningsmakt i et risikovalg og beslutningsmakt i et usikkerhetsvalg.
Resultatene fra eksperimentet viser at beslutningsmakt er relativt jevnt fordelt mellom menn og kvinner. Av de parene som har tatt ulike individuelle valg (det er kun disse vi kan si noe om beslutningsmakt for) er det 45% hvor kvinner bestemmer og 55% hvor mannen bestemmer, både i risikospillet og i usikkerhetsspilllet. Dette utgjør ingen stastistisk signifikant kjønnsforskjell i beslutningsmakt. I stedet ser vi at den som er minst villlig til å ta risiko (mest risikoavers) oftest er den som får størst innflytelse i risikospillet. Den mest risikoaverse har størst innflytelse hos 70% av parene som vi kan si noe om beslutningsmakt for. Vi får det samme resultatet i usikkerhetsspilllet, hvor den som er minst villig til tå usikre valg (mest usikkerhetsavers) får størst innflytelse i 65% av parene med ulike individuelle valg.
Studien konkluderer med at beslutningsmakt i de to valgene vi har sett på har mer med individuelle preferanser enn med kjønn å gjøre. Den som er mest forsiktig i sine meninger har størst sannnsynlighet for å få gjennomslag i beslutningsprosessen. Gjennom data fra spørreundersøkelser viser vi også at beslutningsmakt i husholdningen er svært differensiert mellom ulike oppgaver, og at det ikke nødvendigvis er slik at den som bestemmer i et valg også bestemmer i andre valg.