Abstract:
Increased energy efficiency is often seen as the best way of reducing energy consumption. However, the cost reduction resulting from the efficiency increase can undermine the energy-saving potential of the efficiency measures. In this study, we develop a method for decomposing the behavioral responses to increased energy efficiency based on a conditional demand model applied to a household production framework. We find that the electricity savings potential of the increased use of heat pumps in Norwegian homes is completely offset by changes in consumption. Households with heat pumps maintain higher indoor temperatures, consume less alternative fuels and engage less in energysaving behavior than other households. This analysis illustrates that subsidizing investments in new and more energy-efficient technology may not always be an effective means of reducing energy consumption.
How do investments in heat pumps affect household energy consumption?
Sammendrag:
Økt energieffektivitet ses ofte som den beste måten å redusere energiforbruket på. Kostnadsreduksjonen som følge av et energieffektiviseringstiltak kan imidlertid undergrave energisparingspotensialet av tiltaket fordi en slik kostnadsreduksjon normalt vil medføre at man ønsker å endre forbruket. Hvor stor del av sparepotensialet som spises opp av atferdsendringene, og hva som er de største driverne bak atferdsendringene, er et empirisk spørsmål og kan variere mye.
I denne studien utvikler vi en empirisk metode for å identifisere og dekomponere atferdsendringer som følger av energieffektiviseringstiltak. Metoden er basert på en betinget etterspørselsmodell anvendt på husholdningenes produktfunksjon. Metoden brukes til å analysere effektene på husholdningenes energiforbruk av økt utbredelse av varmepumper i Norske hjem. Vi finner at sparepotensialet i strømforbruket av økt utbredelse av varmepumper i norske boliger blir spist opp av forbruksøkningen som følger av at strøm til oppvarming er billigere per enhet ved bruk av varmepumper enn i annen elektrisk oppvarming. Denne reduksjonen i prisen på strøm til oppvarming fører til at husholdningene velger å holde en høyere gjennomsnittstemperatur, bruker mindre av andre energikilder (spesielt ved), samt gjennomfører færre av andre typer energisparetiltak. Denne analysen gir ett eksempel på at investeringer i ny og mer energieffektiv teknologi ikke alltid medfører en reduksjon i forbruket av energigoder som er blitt mer effektive i bruk, selv om energieffektiviteten har gått opp, på grunn av vridninger i forbruket.