CREE newsletter Nr 3 - 2018

Debatt:

Er oljekutt god klimapolitikk?

I artikkelen Parisavtalen og oljeeksporten i Samfunnsøkonomen 3/2018 (eller CREE WP 05/2018) drøfter 10 CREE forskere sentrale fagøkonomiske argumenter for å begrense oljeutvinningen som en del av klimapolitikken. Etter denne artikkelen har det foregått debatter i media om dette temaet.

Dagens Næringsliv

Stavanger Aftenblad

Teknisk Ukeblad

Norske sammendrag av CREE publikasjoner:

Parisavtalen og oljeeksporten
Grønn teknologi eller klimakrise: En teoretisk studie med to stokastiske terskler
Pledge-and-review bargaining

Parisavtalen og oljeeksporten

Taran Fæhn, Geir Asheim, Mads Greaker, Cathrine Hagem, Bård Harstad, Michael Hoel, Diderik Lund, Karine Nyborg, Knut Einar Rosendahl, Halvor Storrøsten
CREE - Working Paper 05/2018
PDF

Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Vi oppsummerer sentrale fagøkonomiske argumenter i denne debatten i lys av de seneste årenes endringer i internasjonale klimapolitiske rammebetingelser, derunder Parisavtalen. Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet. Ved å initiere en internasjonal avtale om tilbudsbegrensning blant produsentland, vil norske myndigheter kunne bidra til at Parisavtalens målsettinger realiseres, selv om avtalen i seg selv skulle bli ineffektiv. En produsentlandavtale kan med andre ord virke som en forsikring.

Grønn teknologi eller klimakrise: En teoretisk studie med to stokastiske terskler

Linnea Lorentzen thesis for the Masterdegree
CREE - Working Paper 06/2018
PDF

I denne oppgaven analyseres en dynamisk økonomi som står overfor muligheten for å nå to stokastiske terskler. Ved produksjon akkumuleres klimagassutslipp i atmosfæren, og ved et ukjent nivå akkumulert utslipp, vil en irreversibel klimakrise ramme økonomien. Kun et teknologisk gjennombrudd vil kunne redde samfunnet fra evig krise. Det teknologiske gjennombruddet vil først bli nådd ved et stokastisk nivå akkumulert kunnskap. Ved å enten avstå nyttegivende konsum eller øke utslippsgenererende produksjon, kan investeringene i forskning og utvikling øke. Investeringer i forskning og utvikling vil øke sannsynligheten for å nå det teknologiske gjennombruddet. Jeg bruker optimal kontrollteori under usikkerhet til å analysere en økonomi som står overfor to stokastiske terskler. Jeg finner at det vil være optimalt å dempe konsumet, så lenge sannsynligheten for å nå en klimakrise er høy. Dersom avkastningen av å investere i grønn teknologi er stor, vil det i mindre grad være nødvendig å dempe produksjonen.

Pledge-and-review bargaining

Bård Harstad
CREE - Working Paper 07/2018
PDF

Denne artikkelen utvikler og analyserer en spill-teoretisk forhandlingssituasjon inspirert av klimaavtalen i Paris, 2015. Det spesielle i dette spillet er at hver part foreslår hvor mye de skal kutte, isteden for å foreslå en fullstendig avtale (slik det vanligvis antas i forhandlingsteori). Forhandlingsløsningen karakteriseres og settes inn i et dynamisk spill der hvert land har utslipp og investeringer i teknologi over tid. Analysen kan brukes til å sammenligne Parisavtalen og Kyoto protokollen, og resultatene kan forklare flere av forskjellene mellom de to avtalene.