Prestisjetung pris for viktig bidrag til å redusere avskogning av regnskog
Bård Harstad og Torben Mideksa får Erik Kempe prisen for 2019 for beste artikkel innen miljø- og ressursøkonomi
Artikkelen viser hvordan vi får helt forskjellige konklusjoner og anbefalinger avhengig av hvorvidt avskoging er drevet av ulovlig hogst i stedet for distriktenes higen etter profitt. For eksempel, om distriktene vil ha mest mulig inntekter, så vil de hogge mer enn sentrale myndigheter ville gjort, fordi de ikke tar hensyn til at mer hogst gir lavere priser også for nabodistriktene. Med ulovlig hogst blir det motsatt: Da vil distriktene verne mer enn sentrale myndigheter ville gjort, fordi ett distrikt ikke tar hensyn til at økt vern hos dem fører til mer press og ulovlig hogst hos naboene. Dette kan forklare at desentralisering førte til mer avskoging i Indonesia og mindre i Himalaya. Konklusjonene for REDD avtaler blir også motsatte.
Les mere om prisen og begrunnelsen på UiO sider
Norske sammendrag av CREE publikasjoner:
- Toveis ladning:
Virkninger på elektrisitetsmarkedet og brukerprisen på elbiler - Marginalkostnaden ved utslippsreduksjoner under EUs innsatsfordelingsmekanismer
- Ville kjøremønsteret mitt endres hvis naboen min skulle kjøpe en utslippsfri bil?
- Effekten på innenlands pris på elektrisitet i Norge som følge av videre integrasjon til det Europeisk elektrisitetsmarked
- Vind eller forsvinn:
I hvilken grad blir miljøhensyn vektlagt i avgjørelsen om konsesjon for vindkraft?
Toveis ladning:
Virkninger på elektrisitetsmarkedet og brukerprisen på elbiler
Mads Greaker, Cathrine Hagem and Stef Proost
CREE - Working Paper 01/2019
PDF
Større batterikapasitet i elbiler kan gi flere gevinster for bileierne. For det første betyr større kapasitet at man har mindre behov for å lade i løpet av en lang biltur. For det andre kan økt batterikapasitet gi større inntekter av å stille ledig kapasitet tilgjengelig for tilbakeføring av strøm til nettet. Tilbakeføring av strøm kan gjennomføres ved bruk av såkalte toveis ladere (Vehicle-to-grid, V2G). V2G innebærer at elbileieren kan fylle opp batteriet med strøm når prisene er lave og selge overskuddsstrøm tilbake til nettet når prisene er høye. Elbilbatteriet kan også brukes til å dekke strømbehovet i eget hjem deler av døgnet. I denne artikkelen presenterer vi en analytisk modell for sammenhengen mellom valg av størrelsen på bilbatteriet og mulighetene for å selge strøm tilbake til nettet. Vi viser at V2G vil øke størrelsen på batterikapasiteten, og det kan redusere kostnadene ved å eie elbil. V2G vil også redusere presset på el-systemet i høylasttimer, og bidrar dermed til mindre behov for investeringer i kraftforsyningen, noe som igjen vil innebære lavere samfunnsøkonomiske kostnader. En numerisk illustrasjon, basert på et fremtidig scenario for det belgiske elektrisitetsmarkedet, viser at innsparingen kan bli betydelig.
Marginalkostnaden ved utslippsreduksjoner under EUs innsatsfordelingsmekanismer
Brita Bye, Taran Fæhn, Orvika Rosnes
CREE - Working Paper 03/2019
PDF
Norge har en intensjon om å bli med i EUs foreslåtte innsatsfordelingsforordning, som regulerer utslippskildene utenfor EUs kvotesystem, heretter kalt NETS-sektorene (Non-Emission-Trading-System). NETS-sektorene inkluderer blant annet innenriks transport, landbruk og husholdninger og står for nesten 60% av utslippene av klimagasser fra EU. Denne analysen anslår marginale rensekostnader (marginal abatement costs - MACs) for å redusere CO2-utslipp i EUs NETS-sektorer.
Den foreslåtte innsatsfordelingsforordningen åpner for fleksibilitet på flere måter. For det første vil det være adgang til å kjøpe og selge NETS-utslippsrettigheter over landegrensene. På dette punktet forutsetter vår analyse full fleksibilitet. Forordningen foreslår videre fleksibilitet både vis-a-vis kvotepliktig sektor (ETS) og vis-a-vis endringer i bruk av skog og andre landarealer (LULUCF). Vi kvantifiserer MAC-ene under ulike forutsetninger om disse to fleksibilitetsmekanismene. Vi varierer også forutsetningene om nivået på utslipp i referansebanene og om reduksjonen av andre klimagasser enn CO2. I et basisscenario er det lagt til grunn proporsjonal reduksjon av alle drivhusgassene, samt ingen fleksibilitet overfor ETS- og LULUCF-sektorene. Dette resulterer i en 9% reduksjon i CO2-utslipp fra 2030-referansescenarioet i EU (2016). 11 andre forskjellige kombinasjoner av antakelser gir oss kutt i utslippene på mellom 4% og 18%.
Basert på scenarioene har vi estimert en MAC-kurve for NETS-sektorene ved hjelp av den globale numeriske generelle likevektsmodellen SNOW. MAC-kurven kan brukes til å vurdere marginalkostnadene ved ulike mål for utslippsreduksjon i EUs NETS-sektorer. De beregnede MAC-estimatene ligger i området 25-158 € /t CO2. De moderate kostnadene reflekterer at de to referanseframskrivningene som ligger til grunn fra EU-kommisjonen (EC, 2016) og fra medlemslandene (EU, 2017b), allerede viser relativt lave utslipp. Den estimerte MAC-kurven er konveks, noe som innebærer at økte ambisjoner om utslippsreduksjoner i NETS øker de marginale rensekostnadene relativt mer. Usikkerheten er belyst med sensitivitetsanalyser av alternative forutsetninger og sammenligninger med tilsvarende scenarioer i andre analyser. SNOW-scenarioene ligger innenfor referanseområdet for tidligere analyser, og følsomhetsanalysene indikerer relativt liten effekt av alternative parametervalg når utslippsreduksjonene er nokså små.
Vi har analysert to scenarioer i detalj: basisscenarioet på 9% utslippsreduksjon og scenarioet som representerer den største reduksjonen av CO2 på 18% utslippsreduksjon. MAC-ene med en reduksjon på 9% og 18% i NETS utgjør henholdsvis 64 € /t CO2 og 158 € /t CO2. I begge scenarioene ser vi at transportsektoren og husholdningssektoren reduserer sine utslipp mindre enn gjennomsnittet for NETS, mens primærnæringene og andre næringer kutter tilsvarende mer. Sammenligning av de to scenarioene viser at sammensetningen av utslippsreduksjonen på tvers av sektorer er lite følsom for nivået på utslippsreduksjonen. Vi finner også at mer enn 90% av reduksjonen skyldes økt energieffektivitet og substitusjon til mindre utslippsintensive energivarer innad i sektorene; Den resterende reduksjonen oppnås ved nedskalering av produksjonen i sektorene.
Ville kjøremønsteret mitt endres hvis naboen min skulle kjøpe en utslippsfri bil?
Snorre Kverndokk, Erik Figenbaum, and Jon Hovi
CREE - Working Paper 04/2019
PDF
For å redusere antall brune (forurensende) biler på veien, fremmer flere land for tiden kjøp og bruk av grønne (utslippsfrie) biler gjennom finansielle og ikke-finansielle insentiver. Vi studerer hvordan slike insentiver påvirker bilister som fortsetter å kjøre brune biler. Ved hjelp av en enkel modell, analyserer vi virkningen av politiske virkemidler som å subsidiere grønne biler, beskatte brune biler og tillate at grønne biler kjører i bussfiler. Bileiere er påvirket av prisinsentiver samt av eksterne virkninger fra trafikk (for eksempel køer) både i vanlige kjørebaner og i bussfiler. En utvidelse av modellen vurderer også hvordan endringer i lokale kjørevaner påvirker brun bilkjøring. Vi finner at subsidiering av grønne biler og det å tillate at grønne biler kjører i bussfiler, kan øke brun bilkjøring. Vi rapporterer også resultatene fra en nylig undersøkelse som inneholder spørsmål som er spesielt utformet for å studere betydningen av modellens mekanismer. Resultatene er i hovedsak i tråd med resultatene fra modellen. Mens de fleste brune bilister rapporterer at deres kjøring er uendret etter innføring av virkemidler for å fremme grønne biler, rapporterer noen - spesielt i større byer - at disse virkemidlene førte til at de reduserte eller økte kjøringen. Vi konkluderer med at noen mekanismer i modellen vår er viktigere enn andre, og at visse mekanismer ser ut til å påvirke ulike brune bilførere på forskjellige måter. Samlet ser det likevel ut til at norsk politikk for å fremme kjøp og bruk av grønne biler har redusert brun bilkjøring.
Effekten på innenlands pris på elektrisitet i Norge som følge av videre integrasjon til det Europeisk elektrisitetsmarked
Dalibor Vágners masteroppgave
CREE - Working Paper 05/2019
PDF
Denne masteroppgaven vil undersøke hvordan elektrisitetsprisen i de nordiske landene, forbrukeroverskudd og produsentoverskudd lar seg påvirke av flere mellomlandsforbindelser med Tyskland (Nord Link) og Storbritania (Nord Sea Link). Historiske data om tilførsel og etterspørselskurver fra Nord Pool day ahead marked for årene 2015-2018 blir brukt i elektrisitetsmarkedsmodellen. Resultatene viser en prisøkning på rundt 1€/MWh som følge av Nord Link og en prisøkning på omtrent 2 €/MWh som følge av Nord Sea Link. Omfordelingseffekten fra forbrukere til produsenter var estimert til hundrevis av millioner euro årlig med en velferdsøkning på € 8-16 millioner per år. Priseffekten og omfordelingseffekten er i tråd med resultatene i tidligere publiserte studier. Modellen utviklet i denne masteroppgaven har derimot estimert betydelig lavere velferdsøkning enn andre studier.
Vind eller forsvinn
I hvilken grad blir miljøhensyn vektlagt i avgjørelsen om konsesjon for vindkraft?
Silje Tellervo Jelsness masteroppgave
CREE - Working Paper 06/2019
PDF
Norge har de siste årene satset sterkt på vindkraft, og det blir utbygd mer vindkraft enn noen gang. Det er likevel stor debatt og ulike meninger knyttet denne formen for fornybar kraftproduksjon. Der enkelte mener vindkraft er et bedre og renere alternativ til fossile kraftkilder, mener andre at vindkraftverk skaper for store konflikter med natur- og miljøinteresser. Med bakgrunn i dette skal jeg i denne oppgaven undersøke hvilke faktorer som blir tillagt mest vekt i konsesjonsbehandlingen av vindkraftverk i Norge, og spesielt hvor stor innvirkning natur- og miljøinteresser har i konsesjonsavgjørelsen relativt til andre faktorer. Analysen er gjort ved hjelp av logit-regresjon i statisikkprogrammet Stata. Resultatene av analysen tilsier at konfliktgraden med natur- og miljøinteresser er viktig i konsesjonsavgjørelsen, sammen med blant annet kommunal aksept og identiteten til den som eventuelt klager på vedtaket (om klageren er for eller mot utbyggingen). Fire av fem miljøkategorier har en signifikant negativ effekt på sannsynligheten for å få tildelt konsesjon, mens en positivt innstilt kommune øker sannsynligheten for å få en godkjent søknad. Større planområde ser ut til å ha en positiv effekt på utfallet, mens flere turbiner har en negativ effekt. Investeringskostnader og vindforhold har derimot ikke like stor innvirkning som en kan få inntrykk av fra konsesjonsdokumentene. Til tross for lite signifikant forklaringsverdi i modellene, er vindforhold og kostnader viktige faktorer i avgjørelsen om å trekke en søknad. Ved nøyere undersøkelse av de innsendte miljøvurderingene har jeg i tillegg funnet et signifikant forskjell mellom konfliktvurderingene sendt inn av offentlige faginstanser og konsulentselskapene. For tre av fire miljøkategorier er konfliktvurderingen sendt inn av konsulentselskap, på oppdrag for tiltakshaver, signifikant lavere enn konfliktvurderingen sendt inn av offentlige faginstanser.
CREE aktiviteter høst 2019
-CREEs årlige forsknings workshop
Sted: Statistisk Sentralbyrå
Tid: 28-29 oktober
-Elise Grieg - ETH zürich
Sted: Frischsenteret
Tid: 13 november
CREE brukerseminar
-Kunnskapsstatus om miljøvennlig energi
Sted: Forskninsgparken
Tid: 27 november kl. 9-12.
Sted: Forskninsgparken
Tid: 27 november kl. 13-15.