CREE newsletter Nr 2 - 2018

Etter CREEs og CICEPS Brukerseminar: Energi- og klimapolitiske konflikter i Europa skrev Jon Birger Skjærseth (Fridtjof Nansens Institutt) artikkelen:

EU og Polen i klimapolitikken:
Hvem bestemmer over hvem og hva er konsekvensene for Norge?

Kull-landet Polen vil minst i EU. Har EU klart å påvirke Polen mot en grønnere kurs, eller har Polen – EUs sjette største medlemsland – bremset klimapolitikken i EU? Spørsmålet er også viktig for Norge som er på vei inn som fullt klimamedlem av EU.

En av de store utfordringene i klimapolitikken er utforming av felles regler som gir nye muligheter også for dem som vil minst. La oss ta et tilbakeblikk på 2020-målene.

Til hele artikkelen

Norske sammendrag av CREE publikasjoner:

Energiteknologi og energiøkonomi: Analyser av energipolitikk i to ulike modelltradisjoner
Det grønne skiftet: regulering og omstillingsdynamikk
Risikojustering av kalkulasjonsrenta i samfunnsøkonomiske analysar
Hvorfor si nei til solenergi? En undersøkelse av husholdningers skepsis til solenergi

Energiteknologi og energiøkonomi: Analyser av energipolitikk i to ulike modelltradisjoner

Brita Bye, Kari Espegren, Taran Fæhn, Eva Rosenberg, Orvika Rosnes
CREE - Working Paper 01/2018
PDF

For studier av energi- og klimapolitikk er modeller nyttige og utbredte verktøy både i teknologi- og økonomifaget. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et samarbeid mellom teknologer og økonomer som har hver sin modelltradisjon, selv om de over tid har tatt innover seg mange trekk fra hverandres fag. Ved bruk av en modell fra hver tradisjon får vi fram ulike historier om hva som skjer som følge av et krav om redusert energibruk i husholdningene. Analysen viser behovet for å belyse effekter av energipolitikken fra flere vinkler når viktige politiske beslutninger skal tas.

Det grønne skiftet: regulering og omstillingsdynamikk

Halvor Briseid Storrøsten
CREE - Working Paper 02/2018
PDF

Bedrifter bruker tid til å tilpasse seg nye reguleringer som krever arbeidere med ny kompetanse eller utskiftning av maskiner og bygninger. Dette essayet presenterer en dynamisk modell for omstilling av elektrisitetssektoren på veien mot lavutslippssamfunnet. Modellen viser at annonsering av nye utslippsskatter har tre effekter på utslipp allerede før skattene innføres:

1. Redusert etterspørsel etter fossilt brensel. De annonserte skattene øker kostnaden ved å forbrenne kull og gass i fremtiden. Dette gjør det mindre gunstig å vedlikeholde eller investere i fossile varmekraftverk og senker dermed etterspørselen etter fossile brensler.

2. Økt tilbud av elektrisitet fra relativt rene energikilder. Utslippsskattene vil gjøre fossil kraftproduksjon dyrere i fremtiden, hvilket innebærer at relativt ren energi blir mer konkurransedyktig. Dette gjør investeringer i blant annet fornybar energi mer attraktivt. Det økte tilbudet av ren elektrisitet reduserer konsumet av elektrisitet fra utslippsintensive varmekraftverk.

3. Økt produksjon av begrensede fossile ressurser som olje og gass. Dette skjer fordi de fremtidige skattene reduserer verdien i å spare resursene for senere produksjon. Ergo er det mer gunstig å utvinne mer nå. Denne mekanismen refereres gjerne til som det «grønne paradokset».

Mens (1) og (2) er etterspørselssideeffekter som bidrar til å redusere utslippene, er (3) en tilbudssideeffekt som drar i retning av økte utslipp. Fra et teoretisk ståsted er det dermed tvetydig om annonsering av fremtidige skatter vil øke eller senke dagens utslipp. Numeriske simuleringer gir imidlertid sterke indikasjoner på at (1) og (2) dominerer (3), dvs. at utslippene vil falle.

Når det gjelder optimal politikk viser analysen at fremtidige utslippsreduksjoner bør møtes med handling allerede i dag. Dette fordi det tar tid å bygge opp produksjonskapasitet i ren energi, og ned produksjonskapasiteten i eksisterende forurensende kraftverk. Videre er det ikke optimalt å holde utslippskatten lav i starten for å gi bedrifter tid til å tilpasse seg fremtidig regulering.

Analysen viser at virkemiddelbruken på veien mot lavutslippssamfunnet bør annonseres tydelig og være forutsigbar, da annonseringen i seg selv har effekt og stor verdi. Et effektivt grønt skifte vil kreve en kombinasjon av skatter/subsidier på investeringer i tillegg til skattlegging av utslipp i en overgangsfase dersom bedrifter diskonterer fremtiden hardere enn det som er optimalt fra et velferdsperspektiv.

Risikojustering av kalkulasjonsrenta i samfunnsøkonomiske analysar

Frikk Nesje og Diderik Lund
CREE - Working Paper 03/2018 - Kalkulasjonsrenta
PDF

Statens retningslinjer for val av kalkulasjonsrente har endra seg over tid. I perioden 1999-2014 gav retningslinjene rom til å differensiere kalkulasjonsrenta basert på prosjektets systematiske risiko. Etter 2014 var dette ikkje lenger lov, dels fordi risikojusteringane viste seg lite transparente og konsistente på tvers av sektorar. Retningslinjene krev no at risikojusteringa er jamfør eit normalavkastingskrav som passar ei stor gruppe offentlege prosjekt (normalprosjektet). I denne artikkelen viser vi til svakheiter ved argumentasjonen for å gjere dette. Vi påpeikar og at praksis i staten ikkje fullt ut har endra seg i tråd med retningslinjene. Vi kjem med eit forslag til korleis ein, som tillegg til basisanalysen med kalkulasjonsrente justert for normalprosjektets systematiske risiko, kan gjere konsistente og transparente prosjektspesifikke risikojusteringar.

Hvorfor si nei til solenergi?
En undersøkelse av husholdningers skepsis til solenergi

Ahmer Zaman Khan thesis for the Masterdegree
CREE - Working Paper 04/2018
PDF

Denne masteroppgaven undersøker årsaker til manglende bruk av solenergi som et middel til elektrisk backup under strømbrudd og for generell elektrisitetsproduksjon blant innbyggere i Punjab. En spørreundersøkelse ble gjennomført blant relativt velstående innbyggere i området, der svar fra 267 personer ble samlet inn og analysert. Mens bare 13 pst av respondentene oppga å ha installert solcellepaneler hjemme, svarte ytterligere 63 prosent av respondentene at de ønsket å gjøre det. Resultatene tydet på at manglende informasjon, mangel på tillit til leverandører av solcellepaneler og antatt høye kostnader representerte viktige hindringer for skifte til solenergi. Resultatene indikerte også en viss skepsis til påliteligheten av solenergi. Et flertall av respondentene fryktet å bli svindlet eller lurt hvis de kjøpte solcellepaneler. Mulige teoretiske forklaringer på resultatene diskuteres også i avhandlingen.