Historisk stort prosjekt vil bidra til mer treffsikker klimapolitikk
Et stort konsortium av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter, der CREE-miljøet står sentralt, har fått tildelt Norges største samfunnsvitenskapelige klimaforskningsprosjekt noensinne! Prosjektet PLATON – en plattform for offentlig og nasjonal klimakunnskap – har som formål å øke kunnskapen om virkemidler for å nå de norske klimamålene for 2030 og 2050.
CICERO er vertsinstitusjon og CREE-forsker Taran Fæhn leder prosjektet. CREE-forskere fra Statistisk sentralbyrå, Frischsenteret, Institutt for energiteknikk og Senter for utvikling og miljø er blant deltakerne. Samarbeidet involverer et stort nettverk av norske og utenlandske forskere, samt brukere fra forvaltning, næringsliv og sivilsamfunn, derunder flere av CREEs brukerpartnere.
Med dette er vi sikret at CREE-miljøet fortsetter sitt samarbeid i nye fire år.
Norske sammendrag av CREE publikasjoner:
- Syntese rapport Flaggskip I:
Omfattende utslippsreduksjoner i ETS-sektoren - Syntese rapport Flaggskip III:
Grønne innovasjoner og bruk av smart teknologi - Det er unødvendig med karbonpriser for å nå EUs klimamål
- Klimapolitikk, fordelingseffekter og overføringer mellom rike og fattige land
- Skal norsk tungtransport subsidieres?
Syntese rapport Flaggskip I:
Omfattende utslippsreduksjoner i ETS-sektoren
CREE - Working Paper 08/2018
PDF
I denne artikkelen har vi en oppsummering av hva som er gjort av arbeid i Flaggskip I til nå.
I kapittel 1 er det en enkel beskrivelse av hovedtemaer, forskerledere og samarbeidspartnere. Kapittel 2 inneholder de viktigste forskningstemaene og resultatene. I kapittel 3 viser man til de viktigste artiklene som har vært skrevet i dette flaggskipet. I appendikset er det en oversikt over publiseringene inntil november 2018.
Syntese rapport Flaggskip III:
Grønne innovasjoner og bruk av smart teknologi
CREE - Working Paper 09/2018
PDF
Flaggskip III analyserer hvordan politiske virkemidler kan motivere til forskning på utvikling og spredning av miljøvennlig teknologier.
I denne artikkelen har vi en oppsummering av hva som er gjort av arbeid i Flaggskip I til nå.
I kapittel 1 er det en enkel beskrivelse av hovedtemaer, forskerledere og samarbeidspartnere. Kapittel 2 inneholder de viktigste forskningstemaene og resultatene. I kapittel 3 viser man til de viktigste artiklene som har vært skrevet i dette flaggskipet. I appendikset er det en oversikt over publiseringene inntil november 2018.
Det er unødvendig med karbonpriser for å nå EUs klimamål
Finn Roar Aune og Rolf Golombek
CREE - Working Paper 10/2018
PDF
I juni 2018 ble det oppnådd enighet mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Det europeiske råd om EUs energi- og klimapolitikk for 2030: Utslippene av drivhusgassene skal reduseres med 40 prosent ift. utslippene i 1990, fornybarandelen skal være 32 prosent og energieffektiviteten skal forbedres med 32,5 prosent. Vi bruker LIBEMOD, en detaljert numerisk modell for de europeiske energimarkedene, til å evaluere effekter av denne politikken. Vi finner at de virkemidlene som benyttes for å nå målsettingene om fornybarandel og bedret energieffektivitet, reduserer utslippene av drivhusgasser med 50 prosent, dvs. mer enn utslippsmålet for 2030. Dette er i tråd med EUs egne beregninger som antyder at fornybar- og energieffektivitetsmålene vil redusere utslippene med 45 prosent. Hvis EU holder fast på et utslippsmål på 40 prosent, er det ikke nødvendig å innføre CO2 skatter eller klimakvoter. Imidlertid er det ikke kostnadseffektivt å redusere utslippene ved å implementere utelukkende fornybar- og energieffektivitetsmål.
Klimapolitikk, fordelingseffekter og overføringer mellom rike og fattige land
Snorre Kverndokk
CREE - Working Paper 12/2018
PDF
Denne artikkelen studerer betydningen av etiske preferanser og fordeling i klimapolitikken ved å presentere mekanismer og resultater fra dynamiske nord-sør-modeller. Hvis beslutningstakere har preferanser om fordelingsvirkningene av klimapolitikk, kan de vedta politikk som påvirker fordelingen i ønsket retning. En bedre (jevnere) fordeling av utfall kan skje selv om ikke beslutningstakere har preferanser om dette, hvis det eksisterer strategiske grunner for overføringer fra de rike til de fattige landene. Vi presenterer også resultater for når slike overføringer fungerer og ikke fungerer i henhold til beslutningstakernes intensjoner. En overføring som går fra de fattige til de rike landene er klimamigrasjon. Dette kan ha fordelingskonsekvenser og muligens øke insentivene for de rike landene til å implementere klimapolitikk som reduserer negative fordelingseffekter, selv om deres største bekymring er virkninger for eget land.
Skal norsk tungtransport subsidieres?
Katarzyna Segiets masteroppgave
CREE - Working Paper 13/2018
PDF
Norsk tungtransport står for ca. 10 prosent av CO2-utslippene i Norge. Denne oppgaven prøver å finne ut den optimale miljøpolitikken for denne sektoren. Ved bruk av teoretisk modell analyserer jeg en kombinasjon av skatt og subsidier for investering i kapital og utslipp reduksjon, noe som ville effektivisere overgang til miljøvennlige teknologier. Analysen av resultatene følger av en numerisk simulering av modellen. Hovedresultatet av oppgaven er at skatten skal være den viktigste miljøpolitikken, og at innføring av subsidier kun er ønskelig under visse forutsetninger.
CREE aktiviteter vår 2019
-Dynamic pricing of electricity: money on the table?
Matti Liski - Aalto University
Sted: Frischsenteret
Tid: 7 Mars – Kl 12:15
- Electricity Market Design
Sted: Jus, UiO
Tid: 4 April
CICEP/CREEs brukerseminar
- Tba
Sted: Litteraturhuset
Tid: 25 april
CREE seminar
-Tba
Sted: Statistisk Sentralbyrå
Tid: 7 eller 9 mai