Langtidseffekter av skoleprogrammer i Norge
Prosjektnr | 1106 |
---|---|
Prosjektansvarlig | Oddbjørn Raaum |
Oppdragsgiver | NFR |
Oppdragsgivers prosjektnr. | 238050 |
Prosjektdeltakere | Nicolai T. Borgen Kyrre Breivik Ivar Frønes Lars Kirkebøen Torkild Lyngstad Asgeir R. Olseth Dan Olweus Mona Solberg Mari Anne Sørlie |
Prosjektperiode | 2014 - 2021 |
Prosjektbeskrivelse
Prosjektets ambisjon var å undersøke langsiktige effekter av to skoleomfattende programmer: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS) og Olweus Antimobbeprogram. PALS er en modell for forebygging av atferds- og mestringsproblemer og forbedring av læringsmiljøet. PALS er innført i mer enn 200 barneskoler i Norge og i over 26000 skoler over hele verden som «School-Wide Positive Behavior Support». Olweus er et toneangivende antimobbeprogram brukt av tusenvis av skoler i mange land. Både Olweus og PALS er tidligere evaluert med positive resultater etter 1-4 år utfra deres primære formål; reduksjon i mobbing (Olweus) og færre atferdsproblemer og bedre læringsmiljø (PALS). Vårt fokus var mulige effekter for elevene på lengre sikt, etter at de hadde forlatt skolen der intervensjonene ble gjennomført, på utfall som utdanningskarriere, arbeid, trygd, kriminalitet og internaliserte helseproblemer, så vel som mulige effekter på miljøet i intervensjonsskolene. Selv ved små effekter kan gevinstene for den enkelte og samfunnet være svært store. Prosjektet var tverrfaglig med forskere fra Universitetet i Oslo, NUBU, NORCE, SSB og Frischsenteret.Prosjektet benyttet longitudinelle registerdata for å se på effekter av programmene implementert i Norge. Et nasjonalt register for individuell grunnskoletilhørighet mangler i Norge. Prosjektet «krysspeilet» derfor skoletilhørighet for enkeltelever ved hjelp av informasjon om hvor elevene bor (grunnkrets) og data fra nasjonale prøver. Årsakssammenhenger er metodisk vanskelig å avdekke uten randomisering. Prosjektets design bygger på at vi benytter kullene som forlot programskolene like før programmet ble innført, til å anslå hvordan elevene som opplevde programmene ville ha gjort det i fravær av programmet, såkalt forskjell-i-forskjell design.