Utenlandsk arbeidskraft i Norge 1990-2017
Lenke til artikkel:
Forfattere:
Bratsberg, Bernt, og Oddbjørn Raaum
År:
2021
Referanse:
Sammendrag
Utviklingen i arbeidskraft med utenlandsk bakgrunn i Norge gjennom de siste 25 årene presenteres utfra ulike registerdata. Langt fra alle med utenlandsk opprinnelse som jobber i Norge melder flytting og telles som innvandrere. Mange utenlandske arbeidstakere har korttidsopphold i norsk-registrerte virksomheter, enten de har norske eller utenlandske eiere. Dertil kommer såkalte utstasjonerte arbeidstakere som jobber i Norge for norske oppdragsgivere, men er ansatt i utenlandske firma. Gjennom å koble en rekke ulike registre levert av SSB ved hjelp krypterte fødsels- og D-numre, presenterer dette notatet utviklingen skilt på innvandrere, arbeidstakere på korttidsopphold og utstasjonerte. Oss bekjent er ikke en slik oversikt publisert tidligere. Etter EU-utvidelsen i 2004 har Norge opplevd høye nivåer på innvandringen og til dels store endringer fra år til år. I toppåret 2011 flyttet nesten 26 000 personer fra de nye EU-landene til Norge. I 2018 var de i overkant av 10 000. Flytting over landegrenser skjer i begge retninger. De siste 15 årene har nettoinnvandringen til Norge fra Europa og andre rike land variert kraftig over tid. Eksempelvis var nettoinnvandringen fra gamle EU-land i 2018 3 000 personer og fra nye EU-land 2 550 personer, sammenlignet med 10 300 og 23 600 i 2011. Over de siste 25 årene er andelen (bosatte) innvandrere blant de sysselsatte mer enn firedoblet, fra under 4% til 16%. Sysselsatte omfatter her personer med minst 1G i årlig yrkesinntekt. Mer enn en av tre sysselsatte innvandrere i 2017 kommer fra land utenfor EU/OECD, mange av dem med fluktbakgrunn. Bidraget fra de nye EU-landene er betydelig, og i 2017 var en tredel av de 16% fra dette området. Ser vi på kortidsmigrantene i arbeid finner vi at de nyankomne til Norge per år teller omtrent like mange som nye arbeidsrelaterte innvandrerne. Men siden korttidsmigrantene er i Norge en kortere periode, har de en langt svakere betydning for den årlige sysselsettingen. Når vi inkluderer korttidsmigrantene øker andelen personer med utenlandsk bakgrunn til 19,4% av de som var sysselsatt i løpet av 2017. Bidraget fra utenlandsk arbeidskraft til sysselsettingsutviklingen har vært betraktelig. I perioden med særlig høy arbeidsinnvandring, fra 2003 til 2017, økte sysselsettingen i vårt datamateriale med 729 740 personer. I denne perioden sto innvandrere og korttidsmigranter for hele 74% av denne økningen. Det er mange utstasjonerte i Norge i løpet av et år, men bidraget til sysselsettingen er relativt beskjeden ettersom de, for eksempel, i november 2017 utgjorde under 1% av lønnstakerne i landet. Fokuserer vi på lønnstakere finner vi at innvandrere, korttidsmigranter og utstasjonerte samlet utgjorde 19,1% i november 2017. Når andelen utenlandsk arbeidskraft er noe høyere blant de sysselsatte, skyldes det at selvstendige er inkludert og at definisjonen av sysselsatte inkluderer alle med yrkesinntekt over 1G i løpet av året. Ifølge våre tall økte antall lønnstakere i Norge mellom 20 og 70 år fra 1 859 801 i november 2003 til 2 374 695 i november 2017. Innvandrere og arbeidsmigranter sto for 62% av denne økningen. Vår beskrivelse av lønnstakere med utenlandsk bakgrunn og deres fordeling på tvers av næringer, yrker og regioner i Norge bygger på lønnstakerinformasjon fra Arbeidstakerregisteret/A-ordningen og SFU-registeret. Yrkes- og næringsfordelingen varierer sterkt mellom grupper av utenlandske lønnstakere.
Prosjekt info:
Oppdragsgiver: ASDOppdragsgivers prosjektnr.: ASD 1214 Opsahl
Frisch prosjekt: 1370 - Tilpasning til varig høy arbeidsinnvandring på det norske arbeidsmarkedet
