Going through Hell: Increased Work Effort in the Aftermath of Terrorism in Norway

Lenke til artikkel:

[DOI] [PDF]

Forfattere:

Hernæs, Øystein M.

År:

2019

Referanse:

The Scandinavian Journal of Economics

Sammendrag

Hovedfunnet i artikkelen er at i de kommunene som hadde innbyggere som mistet livet i angrepene, sank sykefraværet i forhold til i resten av landet i tiden etterpå. Teoretisk støtte for en slik virkning kan finnes i en litteratur innen psykologifaget om «posttraumatisk vekst». Posttraumatisk stresslidelse er en velkjent lidelse som dreier seg om negative virkninger av å ha opplevd et alvorlig traume. Imidlertid er det funnet eksempler på at traumatiske opplevelser av både krig og terrorisme for noen i visse tilfeller også kan ha positive virkninger, gjerne som endret forståelse av seg selv, samfunnet man er en del av og mening og ansvar generelt. Dette har man som motsats til det mer kjente begrepet posttraumatisk stresslidelse kalt posttraumatisk vekst.

Artikkelen deler alle landets kommuner inn i tre grupper: 1) Kommuner der minst én innbygger mistet livet i angrepene, 2) kommuner med deltakere på Utøya (men ingen omkomne) og 3) alle andre kommuner. Deretter koblet jeg utviklingen i sykefraværet på kommunenivå helt fra 2008 og ut 2013 til disse gruppene. Utviklingen sykefraværet for disse tre gruppene fra kvartal til kvartal fulgte et så godt som identisk mønster – helt til midten av 2011. På akkurat dette tidspunktet falt sykefraværet i de hardest rammede kommunene markant i forhold til andre kommuner. Folk var altså mindre borte fra jobben på grunn av sykdom i de hardest rammede samfunnene. Dette på tross av mange nettopp her måtte slite med fysiske og psykiske skader som følge av angrepene. Det er ikke noe som tyder på at noe annet som er viktig for sykefravær skjedde i akkurat denne gruppen av kommuner på akkurat dette tidspunktet. Videre falt sykefraværet i forhold til resten av landet også i de kommunene som hadde deltakere på Utøya (men ingen omkomne) og i kommuner som grenset til kommuner med omkomne. Fallet var også større i mindre folkerike kommuner, hvor personlige forbindelser til personlig berørte er mer utbredt. Særlig interessant sett i lys av at de fleste av ofrene var svært unge, er det at fallet i sykefraværet var klart størst hos arbeidstakere i 20-årene.