Effektivitet og produktivitet i norsk veibygging 2007-2016
Lenke til artikkel:
Forfattere:
Rødseth, Kenneth Løvold, Rasmus Bøgh Holmen, Finn R. Førsund og Sverre A.C. Kittelsen
År:
2019
Referanse:
Andre skrifter
Rapport nr 57
Sammendrag
Bygge- og anleggssektoren spiller en betydningsfull rolle i Norge ved å bidra til viktig infrastruktur for samfunnet og for sysselsetting og bearbeidingsverdi. Ifølge nasjonalregnskapet sysselsatte bygg- og anleggsnæringen 227 400 personer. Dette utgjør Norges nest største fastlandsnæring etter handelsstanden når offentlig sektor holdes utenfor. I tidsrommet 2001 til 2016 falt totalfaktorproduktiviteten til næringen med 1,3 prosent årlig mens totalfaktorproduktiviteten økte med 1,1 prosent årlig for FastlandsNorge for øvrig.
I en studie sammen med Kenneth Løvold Rødseth og Rasmus Bøgh Holmen ved TØI tar Finn Førsund og Sverre Kittelsen for seg produktivitet og effektivitet i undersektoren bygging av veier, og ser på 137 veiprosjekter som ble ferdigstilt i perioden fra 2007 til 2016. Analysemetoden baseres på å beregne effektivitet av prosjektene for hvert år ved å bruke beste praksis prosjekter som referanser. Siden det ikke er mulig å følge enkeltprosjekter over flere år, estimeres produktivitetsendring fra ett år til et annet ved å sammenligne prosjekter som er avsluttet i de enkelte årene mot en felles estimert kostnadsfunksjon. Total kostnad ved prosjektets ferdigstillelse er den eneste ressursvariabelen, men modellen gir en bred beskrivelse av hva som er blitt produsert og til hvilken kvalitet. Det fysiske hovedproduktet fra prosjektene er lengde vei målt i meter, men for å gjøre prosjektene mer sammenliknbare inkluderes også lengde av bruer og tunneler samt bredden av veien som produkter. Vi har brukt tre ulike metoder: ikke-parametrisk datainnhyllingsanalyse (DEA) med bootstrapping 42 som hovedverktøy, stokastisk parametrisk front-analyse (SFA) og en hybrid metode som kombinerer ikke-parametrisk og parametrisk analyse (StoNED).
Hovedkonklusjonen er at produktivitetsutviklingen på prosjektnivå har vært svak og kan ha vært negativ i noen perioder. Små prosjekter er dessuten mer produktive og kostnadseffektive enn store prosjekter, men det er usikkert om dette skyldes skalaulemper eller om store prosjekter også er mer kompliserte i utgangspunktet. Det er produktivitetsforskjeller mellom vegregionene, hvor region øst peker seg ut som regionen med høyest kostnadsnivå men også med flest store prosjekter. Disse resultatene er robuste på tvers av metoder. Derimot er det sprik mellom metodene om hvordan og i hvilken grad forhold som topografi, grunnforhold og befolkningstetthet påvirker ressursbruken.
Prosjekt info:
Oppdragsgiver: Fin. dep via Concept NTNU via TØIOppdragsgivers prosjektnr.:
Frisch prosjekt: 2342 - Produktivitet i bygge- og anleggsnæringen
