The Norwegian Pension Reform in 2011: The Long Term Impact on Take-up of Pension and Labor Supply
Lenke til artikkel:
Forfattere:
Hernæs, Erik, Steinar Strøm, Tao Zhang
År:
2019
Referanse:
Andre skrifter
CESifo working paper no 7723.
Sammendrag
En viktig del av pensjonsreformen i 2011 var innføring av såkalt levealdersjustering. For hvert årskull beregnes forventet gjenstående levealder i det året de fyller 61. Om denne har gått opp i forhold til et referansekull, vil årlig pensjonsnivå justeres ned, slik at forventet pensjonsbetaling blir konstant. Et viktig utgangspunkt for reformen er at personer skal kunne arbeide lenger for å kompensere for levealdersjusteringen.
Etter hvert kan levealdersjusteringen få betydelig effekt og denne artikkelen analyserer hvordan en ut fra observasjoner like etter reformen kan anslå responsen på en framtidig levealdersjustering.
Analysene gjøres med en strukturell modell, hvor det antas en funksjonsform som bestemmer avveiningen mellom forbruk og fritid. Når parametrene i modellen er estimert gir modellen anslag på hvordan personer vurderer fritid opp mot forbruk. Ifølge modellen vil for eksempel inntekt vurderes lavere i forhold til fritid, jo høyere inntekt en har. Modellen går fra alder 62 og ut forventet levealder. Fordelen ved en slik modell er at en kan simulere virkningen av endringer i politikk og andre forhold utover det en har observasjoner av.
Ulempen ved slik modellering er at en må anta som gitt en funksjonsform for avveiningen mellom fritid og forbruk. Funksjonsformen legger visse bindinger på hvordan avveiningen kan variere, men hindrer at avveiningen kan endre seg sterkere eller svakere. En annen ulempe i den modellversjonen som til nå har blitt brukt, er at vi har antatt at samlet uttak av pensjon og inntekt, etter skatt, er det som teller hvert år. I virkeligheten er det jo mulig både spare og låne, men det er nok heller ikke slik at alle fritt kan fordele en samlet livsinntekt over livet. Modellresultatene må derfor tolkes ved at fritid avveies mot ønsket årlig inntekt.
Resultatene av estimeringen viser blant annet at verdsettingen av inntekt i forhold til fritid, er høyere jo høyere arbeidsinntekten er. Dette resultatet er rimelig, robust og klart utsagnskraftig.
Vi har anvendt brukt modellen blant annet til å se på hva som ville ha skjedd om forventet levealder og derved levealdersjusteringen hadde vært høyere. Uttak ved samme alder ville da gitt lavere årlig pensjon over en lengre periode. Simuleringen med modellen er gjort ved å ta utgangspunkt i de årskullene som er brukt ved estimeringen, og anslå hvordan tilpasningen ville ha vært med en 10% reduksjon i årlig pensjonsnivå over lengre pensjonsperiode. Det tilsvarer omtrent levealdersjusteringen om 20 år dersom nåværende trend fortsetter.
Resultatet av modellsimuleringen er at andelen som har tatt ut pensjon ved alder 64, går ned fra 80 til 77 %. Simuleringen sier ikke noe direkte om hvor stor den gjennomsnittlige utsettelsen er. Antar vi et jevnt uttak fra 62, som nå er forskjøvet slik at andelen ved 64 går ned fra 80 til 77 %, vil 80 % nås 0,5 år senere.
Nøkkelord:
pension reform, labor supply
JEL:
D100, H550, J260
Prosjekt info:
Oppdragsgiver: Norges ForskningsrådOppdragsgivers prosjektnr.: 238203
Frisch prosjekt: 1177 - Understanding retirement decisions
