The Transition to Carbon Capture and Storage Technologies
Lenke til artikkel:
Forfattere:
Golombek, Rolf, Greaker, Mads, Kverndokk, Snorre, Ma, Lin
År:
2021
Referanse:
Andre skrifter
CESifo Working Paper No. 9047
Sammendrag
Hvordan få til en overgang til karbonfangst og lagring?
Den første delen av FNs Klimapanels sjette hovedrapport, som kom i august 2021, viser at vi med all sannsynlighet må ha negative utslipp i siste halvdel av dette århundret for å nå klimamålene nedtegnet i Parisavtalen. Negative utslipp innebærer at man må fjerne mer av kimagassene enn det som slippes ut, ved å lagre dem i havet eller på land. Dette kan f.eks. skje ved at økosystemet tar opp karbon gjennom skogplanting, eller man lagrer karbon i grunnen. En måte å gjøre det siste på er å bruke teknologien for karbonfangst og lagring (CCS). Dette foregår ved at man fanger karbonutslippene fra kraftverk eller industrielle prosesser, frakter dem til et lagringssted via en mottaksterminal og så pumper dem ned i bakken, f.eks. i tomme olje- og gassbrønner.
Selv om denne teknologien er i bruk flere steder og den femte hovedrapporten til FNs Klimapanel pekte på at det ville være kostnadseffektivt å ta i bruke CCS for å nå klimamål, er utbredelsen fremdeles liten. I vårt arbeid peker vi på en grunn til dette, nemlig markedsimperfeksjoner i markedene for fangst, transport og lagring.
Mange markedsimperfeksjoner vil kunne eksistere. Noen av disse er stordriftsfordeler for terminaler som tar imot fanget CO2, lokal markedsmakt for disse terminalene og at CO2-lagret vil kunne ha monopol. En annen viktig markedsimperfeksjon er koordineringsproblemet: En fabrikk vil ikke investere i et fangstanlegg før det finnes en pålitelig løsning for lagring av CO2. Likeledes kan en aktør som vurderer å bygge et CO2-lager eller en terminal for mottak av CO2, ikke værer villig til å investere før det er trygg på at det finnes kunder.
Ved hjelp av en økonomisk modell som er kalibrert med data for landene rundt Nordsjøen og med et lager i Nordsjøen, viser vi hvordan slike markedsimperfeksjoner kan hindre etablering av CCS og hvordan virkemidler kan innrettes for å løse opp i dette. Tre viktige konklusjoner fra vår analyse er:
• Markedene vil generere tre mulige utfall (likevekter) pga. koordineringsproblemet, ett uten CCS, ett med lave investeringer i CCS og ett med høye investeringer i CCS. Bare den høye likevekten er stabil, dvs. at man vil bevege seg mot denne på sikt. Dette betyr at hvis vi ikke kick-starter investeringer for eksempel ved å bruke subsidier, slik at man kommer over en terskel for investeringer i terminaler og fangstanlegg, kan vi ende opp uten CCS i det lange løp.
• Det andre hovedresultatet er at alle de ulike markedsløsningene vil gi mye lavere CCS-investeringer enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt; opptil 50 % færre anlegg vil investere i CCS enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt - selv om de betaler en «riktig» karbonpris - hvis det ikke brukes andre politikkinstrumenter for å korrigere de andre markedsimperfeksjonene.
• Et tredje resultatet er at selv om markedsløsningene uten andre korreksjoner enn en karbonpris gir et lavere antall anlegg som investerer i fangst enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt, kan vi ende opp med et høyere antall mottaksterminaler enn det som er optimalt. Dette fordi det ikke tas hensyn til stordriftsfordelene. Et unntak vil være hvis vi har et kartell som eier både terminalene og CO2-lageret, da det vil internalisere denne effekten.
Nøkkelord:
Carbon capture and storage, indirect network effects, Salop circle, carbon tax, market imperfections, tipping points
JEL:
H23, L13, L51, Q35, Q38
Prosjekt info:
Oppdragsgiver: Norges forskningsrådOppdragsgivers prosjektnr.: 209698
Frisch prosjekt: 3100 - Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy (CREE)
Oppdragsgiver: NFR via CICERO
Oppdragsgivers prosjektnr.: 295789
Frisch prosjekt: 3186 - PLATON
