Does the Wealth Tax Kill Jobs?
Lenke til artikkel:
Forfattere:
Bjørneby, Marie, Simen Markussen, Knut Røed
År:
2020
Referanse:
Andre skrifter
IZA Discussion paper no. 13766
Sammendrag
Hvordan påvirker formuesskatten bedriftseieres satsing på egen bedrift? Bidrar formuesskatten til å redusere sysselsettingen i familieeide virksomheter? Dette er tema for en studie av Marie Bjørneby, Simen Markussen, og Knut Røed. Forfatterne analyserer virkningene av endringene i formuesskatten i perioden 2007-2017 for nært eide, små og mellomstore foretak. Utgangspunktet for studien er en hypotese om at likviditetsbegrensninger ofte vil gjøre det nødvendig for skattebetalere å trekke penger ut av bedriften for å betale formuesskatten, og at dette kan bidra til redusert sysselsetting og vekst i de berørte bedriftene. Resultatene indikerer imidlertid at formuesskatt i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i de virksomhetene skattebetalerne eier. Estimatene tyder på at én krone mer i beregnet formuesskatt bidrar til å øke lønnssummen i virksomheten med 30 øre samme år. Virkningen kommer gradvis, og etter to år er virkningen steget til om lag 65øre. Samtidig tyder resultatene på at økt formuesskatt i gjennomsnitt reduserer størrelsen på eierens uttak av utbytte og lønn fra selskapet. Forfatternes tolkning av disse resultatene er at de reflekterer en omplasseringseffekt: Høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt for eierne å plassere formuen i bedriften, ettersom dette kan bidra til å redusere formuesskatten. Spesielt vil det være lønnsomt å investere i «humankapital» (ansatte) ettersom humankapitalen ikke inngår i balansen og dermed ikke fanges opp som skattemessig formue hos eier.
Nøkkelord:
wealth tax, capital taxation, labor demand, investment
JEL:
H21, J23, G11
Prosjekt info:
Oppdragsgiver: Nærings- og fiskeridepartementetOppdragsgivers prosjektnr.: NFD6974
Frisch prosjekt: 8391 - Formuesskatt
