Have international pollution protocols made a difference?

Lenke til artikkel:

[DOI] [PDF]

Forfattere:

Isaksen, Elisabeth Thuestad

År:

2020

Referanse:

Journal of Environmental Economics and Management

Sammendrag

En rekke miljøproblemer strekker seg over landegrenser, og krever derfor internasjonalt samarbeid. Luftforurensing er et klassisk eksempel på en miljøeksternalitet som ikke respekterer landegrenser, og siden 1970-tallet har over 60 ulike multilaterale avtaler og protokoller blitt inngått. I hvilken grad internasjonale avtaler bidrar til å løse miljøproblemer har blitt diskutert i en årrekke i den økonomiske litteraturen, hvor hovedvekten av de teoretiske studiene postulerer at gratispassasjerproblemer vil undergrave effekten av slike frivillige avtaler. Empirisk testing av disse prediksjonene er metodisk svært vanskelig, og få studier evner å estimere troverdige årsakssammenhenger. Utfordringen er å etablere en troverdig kontrafaktisk utvikling for land som frivillig trer inn i internasjonale miljøavtaler. Hvordan ville utslippsutviklingen sett ut i fravær av deltakelse? Å svare på dette spørsmålet kompliseres av seleksjonsskjevhet, indirekte effekter på land som står utenfor avtalen, og forventningseffekter.

Denne artikkelen har som mål å bidra til nye og mer troverdige empiriske estimater på effekten av tre sentrale miljøprotokoller (Helsinki-, Sofia- og Genève -protokollen) på utslipp av de forurensende partiklene SO2, NOX, og VOC. Ved å kombinere et nytt globalt datasett med utslippstall tilbake til 1970, med videreutvikling av en relativt ny metode for å etablere kontrafaktisk utvikling (syntetisk kontroll metode), er jeg i stand til å adressere flere av svakhetene til tidligere analyser. For å adressere seleksjonsskjevhet konstruerer jeg en «syntetisk» kontrollenhet for hvert av de deltakende landene, hvor kontrollenheten reflekterer det vektede gjennomsnittet av ikke-deltakende land som best reproduserer utslippsutviklingen til det deltakende landet i tiårene før avtaleinngåelsen. Denne tilnærmingen sikrer at kontrollenheten og det deltakende landet har sammenfallende utslippsutvikling i årene som leder opp til avtalen. Videre undersøker jeg viktigheten av forventningseffekter og indirekte effekter på ikke-deltakende land ved å utnytte at datasettet går lengre tilbake i tid og dekker et langt større geografisk område enn tidligere datasett.

Resultater fra den empiriske analysen viser at alle de tre store miljøprotokollene førte til signifikante utslippsreduksjoner utover en (syntetisk) kontrafaktisk utvikling; Ti år etter avtaleinngåelse er utslippene mellom 18-23% lavere for land som deltok i en internasjonal miljøavtale. Funnene står i kontrast til de ofte pessimistiske prediksjonene fra den teoretiske litteraturen på internasjonale avtaler. Artikkelen belyser også hvordan bruk av mer tradisjonelle metoder for å etablere årsakssammenhenger kan gi skjeve estimater dersom de underliggende antagelsene ikke adresseres på en god måte. Resultater fra den empiriske analysen antyder at upassende metodevalg har ført til at tidligere empiriske studier har undervurdert effekten av sentrale miljøprotokoller.

Nøkkelord:

International environmental agreements; Pollution; Emissions; Synthetic control method

JEL:

Q53; Q58; F53