Health, Longevity and Pension Reform
Lenke til artikkel:
Forfattere:
Laun, Tobias, Simen Markussen, Trond C. Vigtel and Johanna Wallenius
År:
2018
Referanse:
Andre skrifter
Working Paper 2018:9, Department of Economics, Uppsala University
Sammendrag
Nær sagt alle vestlige land strever med at økt levealder gjør pensjonssystemet dyrere. Det er flere måter en kan tenke seg å løse dette på, men hva er «best» både av hensyn til verdiskapning og ulikhet? For å svare på dette utvikler vi en dynamisk strukturell makromodell med individer som fatter beslutninger om konsum og sparing, arbeidstilbud, uttak av alderspensjon og å søke på uføretrygd. Modellen kalibreres til norske registerdata. Vi studerer så effektene av fire mulige pensjonsreformer som holder offentlige utgifter for 1969-1973-kohortene på samme nivå som for 1949-1953-kohortene: (i) øke tidligste tilgangsalder for alderspensjon (fra alder 62), (ii) øke skattenivået på arbeids- og pensjonsinntekt, (iii) redusere alderspensjon, og (iv) redusere alderspensjon og uføretrygd. Vi finner at selv ved å øke tilgangsalderen for alderspensjon fra 62 år til 67 år, så vil det offentlige fortsatt gå I underskudd. Av de fire alternative pensjonsreformene finner forfatterne at en proporsjonal reduksjon I alderspensjon og uføretrygd er det foretrukne fra et velferdsperspektiv for alle utdanningsgrupper, men på bekostning av økt ulikhet.
Prosjekt info:
Oppdragsgiver: Norges ForskningsrådOppdragsgivers prosjektnr.: 238203
Frisch prosjekt: 1177 - Understanding retirement decisions
