­

Trends in Assortative Mating and Offspring Outcomes

Lenke til artikkel:

[PDF]

Forfattere:

Bratsberg, Bernt, Simen Markussen, Oddbjørn Raaum, Knut Røed, Ole J. Røgeberg

År:

2018

Referanse:

Andre skrifter
IZA DP No. 11753

Sammendrag

Nyere forskning har vist at kvinner og menn som får barn sammen får en stadig likere utdanningsbakgrunn. Spesielt har det vært dokumentert en økende sortering i bunnen av utdanningsfordelingen, dvs. at sannsynligheten for at begge foreldre har lav utdanning har økt, sammenholdt med det man skulle forvente dersom folk ble matchet tilfeldig. Dette kan danne grunnlag for en bekymring om at foreldreressurser blir gradvis mer ulikt fordelt mellom barn, og at den sosiale mobiliteten som følge av dette kan bli lavere. I denne studien av Bernt Bratsberg, Simen Markussen, Oddbjørn Raaum, Knut Røed og Ole Røgeberg undersøkes det om denne tendensen til økende sortering også gjør seg gjeldende hvis man ser på andre og mer stabile mål for foreldres ressurser. Et problem med å undersøke hvordan matching basert på utdanning har endret seg over tid er at også utdanningsnivåene i seg selv har endret seg mye over tid. Det betyr at det ikke er helt enkelt å skille mellom sorteringsmekanismer inn i parforhold og sorteringsmekanismer inn i utdanning. Som et alternativt sorteringskriterium benytter forfatterne sosial klasse, definert ved foreldrenes inntektsrang. Dette bakgrunns-kjennetegnet kan utformes slik at det per definisjon har samme marginale sannsynlighetsfordeling for alle fødselskohorter. Dermed unngås tvetydighets-problemet knyttet til utdanning.

Studien viser at det basert på dette målet ikke er noen tendens i retning av sterkere sortering inn i parforhold. Snarere har utviklingen gått motsatt vei: Par som får barn sammen er blitt gradvis noe mer ulike med hensyn til sosial klasse, og dette er spesielt tilfelle i bunnen av klasse-fordelingen. Sannsynligheten for å ha to foreldre som begge tilhører laveste klasse har dermed falt. I all hovedsak skyldes dette resultatet at klassesammensetningen av dem som overhodet får barn har forskjøvet seg i retning av noe høyere klasse. Studien ser også nærmere på hva klassetilhørigheten til foreldrene har å si for barnas skoleresultater og tidlige arbeidsmarkedssuksess. Resultatene viser at foreldrenes klassetilhørighet har betydning, men spesielt for tidlige utfall (grunnskolepoeng og fullføring av videregående skole) er det tendenser i retning av avtakende utbytte. Det innebærer at den reduserte sorteringen inn i parforhold ikke bare har bidratt til å redusere ulikheten mellom barna, men også til å forbedre deres gjennomsnittlige skoleresultater.

Nøkkelord:

assortative mating homogamy intergenerational mobility inequality

JEL:

J12 J24 J62 D63

Prosjekt info:

Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd
Oppdragsgivers prosjektnr.: 236992
Frisch prosjekt: 1178 - Likhet under press? Nye perspektiver på ulikhet og inkludering