Hvordan bør internasjonale miljøavtaler utformes når det er like typer markedssvikt, bl.a. arbeidsledighet, i landene som avtalen gjelder for? Er det tilstrekkelig at avtalen utelukkende omfatter direkte regulering av landenes utslipp, eller må den også omfatte koordinering av de miljøpolitiske virkemidlene til de deltagende landene?
Kan en gruppe av land, f.eks. de nordiske landene, tjene på å koordinere sin klimapolitikk når de deltar i en internasjonal klimaavtale som ikke er optimalt utformet?
Gitt at en gruppe av land kan tjene på å koordinere sin klimapolitikk når de deltar i et internasjonalt klimasamarbeid, hvilke koordineringsproblemer kan oppstå som følge av at noen av landene er netto-importører av fossile brensler, mens andre er netto-eksportører av fossile brensler?
Hvordan bør Norge velge sine virkemidler (innen rammene avtalen setter) når vi deltar i en internasjonal miljøavtale som ikke er optimalt utformet?
Internasjonale miljøavtaler
| Prosjektnr | 3101 |
|---|---|
| Prosjektansvarlig | Rolf Golombek |
| Oppdragsgiver | Norges forskningsråd |
| Oppdragsgivers prosjektnr. | |
| Prosjektdeltakere | Michael Hoel Snorre Kverndokk |
| Prosjektperiode | 1997 - 1999 (avsluttet) |
Prosjektbeskrivelse
Vi studerer optimal design av internasjonale miljøavtaler med begrenset deltakelse når det eksisterer ulike typer markedssvikt. Videre studerer vi både hvordan et land, og en gruppe av land, bør tilpasse seg en internasjonal avtale med begrenset deltakelse som ikke er optimalt designet. Prosjektet vil forsøke å gi svar på følgende typer spørsmål:Hvordan bør internasjonale miljøavtaler utformes når det er like typer markedssvikt, bl.a. arbeidsledighet, i landene som avtalen gjelder for? Er det tilstrekkelig at avtalen utelukkende omfatter direkte regulering av landenes utslipp, eller må den også omfatte koordinering av de miljøpolitiske virkemidlene til de deltagende landene?
Kan en gruppe av land, f.eks. de nordiske landene, tjene på å koordinere sin klimapolitikk når de deltar i en internasjonal klimaavtale som ikke er optimalt utformet?
Gitt at en gruppe av land kan tjene på å koordinere sin klimapolitikk når de deltar i et internasjonalt klimasamarbeid, hvilke koordineringsproblemer kan oppstå som følge av at noen av landene er netto-importører av fossile brensler, mens andre er netto-eksportører av fossile brensler?
Hvordan bør Norge velge sine virkemidler (innen rammene avtalen setter) når vi deltar i en internasjonal miljøavtale som ikke er optimalt utformet?
Publikasjoner
Vitenskapelige tidsskrift
| Forfatter(e): | Tittel: | År: | Referanse: | Lenke: |
|---|---|---|---|---|
| Hoel, M. og P. Shapiro | Population Mobility and Transboundary Environmental Problems | 2003 | Journal of Public Economics 87, 1013-1024 |
