Sammendrag:
Norge har de siste årene satset sterkt på vindkraft, og det blir utbygd mer vindkraft enn noen gang. Det er likevel stor debatt og ulike meninger knyttet denne formen for fornybar kraftproduksjon. Der enkelte mener vindkraft er et bedre og renere alternativ til fossile kraftkilder, mener andre at vindkraftverk skaper for store konflikter med natur- og miljøinteresser. Med bakgrunn i dette skal jeg i denne oppgaven undersøke hvilke faktorer som blir tillagt mest vekt i konsesjonsbehandlingen av vindkraftverk i Norge, og spesielt hvor stor innvirkning natur- og miljøinteresser har i konsesjonsavgjørelsen relativt til andre faktorer. Analysen er gjort ved hjelp av logit-regresjon i statisikkprogrammet Stata. Resultatene av analysen tilsier at konfliktgraden med natur- og miljøinteresser er viktig i konsesjonsavgjørelsen, sammen med blant annet kommunal aksept og identiteten til den som eventuelt klager på vedtaket (om klageren er for eller mot utbyggingen). Fire av fem miljøkategorier har en signifikant negativ effekt på sannsynligheten for å få tildelt konsesjon, mens en positivt innstilt kommune øker sannsynligheten for å få en godkjent søknad. Større planområde ser ut til å ha en positiv effekt på utfallet, mens flere turbiner har en negativ effekt. Investeringskostnader og vindforhold har derimot ikke like stor innvirkning som en kan få inntrykk av fra konsesjonsdokumentene. Til tross for lite signifikant forklaringsverdi i modellene, er vindforhold og kostnader viktige faktorer i avgjørelsen om å trekke en søknad. Ved nøyere undersøkelse av de innsendte miljøvurderingene har jeg i tillegg funnet et signifikant forskjell mellom konfliktvurderingene sendt inn av offentlige faginstanser og konsulentselskapene. For tre av fire miljøkategorier er konfliktvurderingen sendt inn av konsulentselskap, på oppdrag for tiltakshaver, signifikant lavere enn konfliktvurderingen sendt inn av offentlige faginstanser.