2023
Inflasjon er «vedvarende vekst i det generelle prisnivået». Kildene til den prisstigningen vi har opplevd nå, er neppe vedvarende. Det dreier seg om energikrise, krig, og pandemiskapte friksjoner og flaskehalser.
Frisch forsker Knut Røed mener man bør tenke seg om før man behandler dagens prisvekst som vanlig inflasjon.
ASBJØRN GOUL ANDERSEN vil fredag 10. mars 2023 forsvare sin avhandling «Essays on inequality, health, and housing policy» for ph.d.-graden.
For ytterligere informasjon, se http://www.sv.uio.no/econ/english/research/news-and-events/events/disputations/asbjorn_goul_andersen.html
A seminar arrange by the Frisch Centre:
Time: 16 Nov 2023 14.00 - 16.00
Place: Litteraturhuset (Room: Berner)
Registration.: https://forms.gle/vDcaouMRBsdRP7Yk7
Direkte STREAMING: https://vimeo.com/event/3879042
The tentative program
De seks store hjelpeorganisasjonene i Norge nedsatte i vinter et ekspertutvalg som skulle se på klimafinansiering, dvs. finansiering av klimatiltak fra i-land til u-land. Snorre Kverndokk var med i dette utvalget. I Parisavtalen har i-land forpliktet seg til klimafinansiering, både tilpasning og utslippsreduksjoner, på 100 milliarder dollar årlig fra 2020, noe som ennå ikke er oppnådd. I tillegg tas mange av disse midlene fra bistandsbudsjettene både i Norge og andre steder, slik at det ikke er mye friske statlige penger til dette. I tillegg viser flere studier at beløpet nedsatt i Parisavtalen er agt under behovene i u-land. Dette har skapt bekymring hos hjelpeorganisasjonene. Rapporten som ble framlagt i vår, konkluderer med at Norge har mulighet til å spille en fremtredende rolle når det gjelder klimafinansiering. Den har fått mye medieomtale, bl.a. i magasinet Forbes:
What Should Norway Do With An Extra $170 Billion From Oil And Gas Revenues? (forbes.com)
Robert G. Eccles, Contributor - Tenured Harvard Business School professor, now at Oxford University.
Snorre Kverndokk har blitt med i et utvalg nedsatt av de seks store hjelpeorganisasjonene i Norge, som skal se på se på innovative og nye kilder til klimafinansiering, herunder mobilisering av investeringer og privat kapital. Utvalget ledes av Vidar Helgesen, tidligere klima- og miljøminister. Klimafinansiering er finansiering fra rike til fattige land som skal dekke utslippsreduksjoner, tilpasning og tap og skade. Tap og skade kom inn etter klimaforhandlingene i Egypt før jul. I følge Parisavtalen, skal rike land finansiere fattige land med minst 100 milliarder dollar i året, et mål vi er langt unna å nå. Utvalget skal først og fremst se på Norges finansiering, og koblingen mot norsk bistand.
MARIA NAREKLISHVILI vil tirsdag 16. mai 2023 forsvare sin avhandling «Network Structures in Observational Data» for ph.d.-graden.
For ytterligere informasjon, se http://www.sv.uio.no/econ/english/research/news-and-events/events/disputations/maria_nareklishvili.html
De offisielle tallene for norske barns skoleferdigheter målt ved nasjonale prøver viser så godt som ingen endringer i gjennomsnittlige ferdigheter siden 2014. Simen Markussen, Henrik Galligani Ræder (CEMO UiO), Ole Røgeberg og Oddbjørn Raaum har re-analysert detaljerte data på oppgavenivå og finner at elevenes ferdigheter har endret seg betydelig. I engelsk har elevenes ferdighet er økt med så mye 4 skalapoeng eller 40% av et standardavvik. I regning og lesing er det mindre endringer men noe fall i prestasjoner i årene etter 2016.
> Artikkelen er omtalt i Aftenposten: Lenke
(Tiny Url - se original lenke dypere/lengre nede)
Forskningsartikkelen revideres nå for tidsskrift. Vilkårene for publisering innebærer at dette skal være første publiseringssted og artikkelen først kan deles, med henvisning til publiseringssted, etter at denne er publisert av tidsskriftet.
Arbeidet med re-estimering av nasjonale prøver har fått offentlig interesse. I et forsøk på å praktisere høy grad av åpenhet om arbeidet publiserer vi her en logg med løpende informasjon om status for arbeidet.
Forskjeller i lønn og sykefravær mellom kommunale, ideelle og kommersielle sykehjem i Norge: En registerbasert studie
Resultater fra en studie viser at ansatte ved kommersielle sykehjem tjener mindre enn ansatte ved kommunale sykehjem. I Oslo er lønnsforskjellen 14 prosent.
Dette er funn i en artikkel som nå er lansert i Magma, skrevet av Elisabeth Fevang på Frischsenteret sammen med Henning Øien og Maja Grøtting fra Folkehelseinstituttet.
https://doi.org/10.23865/magma.v26.1424
Produktivitets- og effektivitetsanalyser i helsesektoren
Sverre A. C. Kittelsen (Frischsenteret) har i en artikkel i Magma gitt en oversikt over analyser av produktivitet og effektivitet i helsesektoren med vekt på norske og nordiske anvendelser.
https://doi.org/10.23865/magma.v26.1429
Frischsenteret har vært med i Norges største samfunnsfaglige klimaforskningsprosjekt, PLATON, som avsluttes ved nyttår. PLATONs siste formidlingsseminar ble holdt i Klima- og miljødepartementet 14. desember, hvor seks ulike presentasjoner ble holdt. Rolf Golombek og Snorre Kverndokk presenterte på seminaret. Rolf Golombek snaket om EUs karbonskatt og veien videre for EU og Norge, mens Snorre Kverndokk foredrag hadde tittelen «Kan andre land lære noe av norsk elbilpolitikk?». Disse foredragene er begge basert på artikler som er publisert i Samfunnsøkonomen i de to siste numrene, se
KARBONTOLL I EU:
->https://www.samfunnsokonomen.no/journal/2023/4/m-837/Karbontoll_i_EU_
og
Kan_andre_land_land lære noe_av_norsk_elbilpolitikk?
-> Frisch Rapport 1/2023 (PDF)
Omlag 1 av 3 ansatte i offentlig sektor har såkalt særaldersgrense, altså en lavere aldersgrense enn i andre yrker. Dette gjelder f.eks. store yrkesgrupper som sykepleiere og politi. I denne rapporten har Asbjørn G. Andersen og Simen Markussen beskrevet disse gruppenes yrkesdeltakelse, inntekt, pensjon og trygdemottak og sammenlignet dem med andre ansatte. Rapporten er utarbeidet for en arbeidsgruppe for vurdering av behovet for særaldersgrenser, nedsatt av Arbeids- og Inkluderingsdepartementet. Arbeidsgruppens rapport finner du her:
