Underholdskrav, familieinnvandring og integrering

Rapporten undersøker hvordan underholdskravet i familieinnvandringssaker påvirker omfanget av innvandring av ektefeller, og hvilke konsekvenser det har for referansepersonens integrering på arbeidsmarkedet. Hovedfokuset i rapporten er på familieinnvandring hvor referansepersonen selv har fått oppholdstillatelse i Norge etter asylsøknad. Rapporten er todelt og ser på effekter av endringer i familieinnvandringsregelverket i 2003 og 2010. Analysene viser at både innføring og økning i underholdskrav demper familieinnvandringen. Innføringen i 2003 av underholdskrav ved gjenforening med ektefelle for innvandrere etter asylsøknad som ikke hadde fått vedtak om ordinært asyl førte til økt arbeidsmarkedsdeltakelse og høyere yrkesinntekt blant mannlige referansepersoner på kort sikt, men etter seks år i Norge var effektene borte. For kvinnelige referansepersoner avdekker ikke analysene signifikante effekter på arbeidsmarkedsutfall. Analysene av endringene i familieinnvandringsregelverket i den nye utlendingsloven fra 2010 finner ingen signifikante effekter på arbeidsmarkedsutfall av et utvidet underholdskrav, men stor statistisk usikkerhet gjør at konklusjonen ikke er entydig. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra UDI.