Artikkelen handler om hvordan man optimalt skal forholde seg til dynamiske prosesser som er opphav til risiko for katastrofer og viser dette i en miljøøkonomisk modell. Artikkelen tar utgangspunkt i to standard stokastiske prosesser som brukes i litteraturen. Den ene prosessen er slik at et forløp med forurensing gir opphav til en statistisk fordeling for tidspunktet en katastrofe utløses. Den andre prosessen er terskel prosesser der katastrofen utløses av at mengden forurensing overstiger en terskel som er ukjent. Artikkelen argumenterer for at begge disse prosessene i mange tilfeller er for urealistiske for samfunnsøkonomiske modeller og presenterer en syntese av de to prosessene der risikoen for en katastrofe er en treg variabel i forhold til forurensingen som er den utløsende faktor. Artikkelen demonstrerer videre hvordan denne prosessen kan brukes ved å anvende den på en enkel klima modell. Betydningen av arbeidet vises ved å vise hvordan optimal politikk er kvalitativt annerledes enn ved bruk av de tradisjonelle modellene.
A-S Crépin and E. Nævdal., Inertia Risk: Improving Economic Models of Catastrophes, Scandinavian Journal of Economics, 122, 4, pp 1259-1285. doi:10.1111/sjoe.12381.
