Forskere ved NMBU, SSB, NAV, Columbia University (NYC) og Frischsenteret har siden koronakrisen start gitt ut flere arbeid som viser hvordan pandemien har påvirket arbeidsmarkedet i Norge.
Sysselsettingsutviklingen 2020 er det femte arbeidet. Den er skrevet av Bernt Bratsberg, Simen Markussen, Oddbjørn Raaum, Knut Røed (alle Frischsenteret) og Annette Alstadsæter (NMBU).
Seniorforsker Eric Nævdal beskriver i en artikkel på Minerva hvordan effekten av tiltak mot epidemier kan forsterke hverandre.
Frischsenteret har nå utvidet forskningsprosjektet om utviklingen i permitteringer og oppsigelser i Norge til å omfatte tilbakevending til jobb (fram til slutten av mai). Prosjektet gjennomføres nå i samarbeid med NAV og forskere ved NMBU og Columbia University (NYC).
En oppdatert analyse av permitteringer og oppsigelser i Norge til slutten av mai 2020.
Vi risikerer at rådet om å bli hjemme når man er syk, ikke blir etterfulgt om man taper penger på å følge det. En sjenerøs sykelønnsordningsordning fra dag 1 av sykefraværet, slik vi har i Norge, er en god forsikring mot spredning av smitte.
Elisabeth Fevang (Frisch) har, sammen med Svenn-Erik Mamelund (Arbeidsforskningsinstituttet), skrevet et debattinnlegg om sykelønn og smitte
Udviklingen i de europæiske landes testaktivitet under genåbningen tyder på, at flertallet nu arbejder mod at bekæmpe eller ligefrem udrydde virus.
Frisch stipendiat Asbjørn Andersen har sammenlignet europeiske lands korona-strategi ut i fra testaktiviteten.
Basert på tilnærmet sanntids registerdata undersøker vi hvem som i størst grad ble rammet av den første oppsigelses- og permitteringsbølgen under koronakrisens første uker. Vi undersøker også hvem som har vært mest eksponert for smitterisiko gjennom arbeid med samfunnskritiske funksjoner med stor grad av fysisk nærhet til andre mennesker. Vi avdekker markerte sosiale gradienter både i risiko for oppsigelse og permittering, og det er arbeidstakerne med de laveste inntektene og den svakeste husholdningsøkonomien som er mest utsatt. For menn finner vi en lignende sosial gradient i omfanget av samfunnskritisk risikoarbeid, mens det for kvinner er arbeidstakere med middels inntekter som er mest eksponert for smitterisiko.
-> English article: NBER Working Papers No 27131
Vedlegg:
-> Oversikt over samfunnskritiske yrker i data brukt i artikkelen
-> Oppdatering av figurer og tabell med data fra datautlevering 20. april.
En oppdatert analyse av permitteringer og oppsigelser i Norge 1.- 19. april 2020.
Norge, Sverige og Danmark har håndteret coronaepidemien vidt forskelligt. Der er egentlig tale om et historisk eksperiment.
Frisch stipendiat Asbjørn Andersen sammenligner situasjonen i Sverige, Danmark og Norge.
Hyttekommuner opplever vesentlig økt pågang til legevakt i helger og ferier sammenlignet med andre kommuner. Økningen stammer først og fremst fra pasienter bosatt i andre fylker. Når vi sammenlikner hyttekommuner med andre små kommuner viser analysen at legebesøket er vesentlig høyere i helger og ferier i vintermånedene, spesielt i påskeferien. Vi finner ikke tilsvarende økt pågang til legevakt i langhelgene i mai. For kommunene med fjellhytter er det noe høyere legevaktbesøk fra personer utenfra i sommerferien, mens hyttekommunene langs sjøen ikke har tilsvarende økning i pasienter fra andre fylker i sommermånedene.
Simen Markussen og Oddbjørn Raaum (Frisch)
I løpet av de siste to ukene har de registrert ledige i Norge økt fra 2,3 til 10,4 prosent av arbeidsstyrken. Mer enn 270 000 personer er kastet ut i ledighet, de aller fleste i form av permittering. Nå foreligger en analyse av hvem som mistet arbeidet gjennom krisens første uker, med utgangspunkt i søknader om dagpenger. Den viser at arbeidsledigheten nå rammer bredt, men at det likevel er en klar overrepresentasjon av personer med lav inntekt, lav utdanning, og begrensede økonomiske ressurser.
