Globalt er det en økende interesse for formuesskatt, både av hensyn til omfordeling og å sikre inntekter til staten. Debatten har blitt særlig aktualisert i etterkant av korona-utbruddet, både på grunn av størrelsen på de offentlige krisepakkene og den økende ulikheten som følge av pandemien.
I den nye studien undersøkes det hvordan sysselsetting og investeringer i små og mellomstore, nært eide foretak påvirkes av at eieren betaler formuesskatt. For å studere dette brukes norske registerdata og en rekke endringer i formuesskattereglene i perioden 2007 til 2017 som innebar både endringer i sats, bunnfradrag og skattemessig verdsettelse av ulike eiendeler.
Resultatene gir ingen støtte for å hevde at eierens formuesskatt i gjennomsnitt rammer investeringer og sysselsetting i disse foretakene. Tvert imot er hovedresultatet fra analysen at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore foretak i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier. Parallelt til dette viser analysen at økt formuesskatt i gjennomsnitt reduserer størrelsen på eierens uttak av utbytte og lønn fra selskapet. Analysen finner ingen effekter av formuesskatten på foretakets investeringer i fysiske driftsmidler (maskiner mv.).
Den positive effekten på sysselsetting forklares med en «omplasseringseffekt», det vil si at formuesskatten gir insentiver til å investere i eiendeler som reduserer den skattbare nettoformuen. Unoterte foretak er generelt lavt verdsatt. Spesielt vil det være lønnsomt å investere i «humankapital» (ansatte), ettersom humankapitalen i unoterte foretak ikke inngår i skattemessig formue hos eier. Insentivene til slik omplassering avhenger av formuesskattesatsen. Redusert formuesskattesats kan dermed antas å føre til redusert sysselsetting i disse foretakene.
Blant eierne med svakest personlig likviditet (hvor formuesskatten overstiger 10% av eiers likvide midler, noe som gjelder om lag 10% av eierne hvert år), finner analysen imidlertid indikasjoner på negative sysselsettingseffekter av formuesskatten. Disse eierne er blant annet kjennetegnet ved at de i gjennomsnitt har høyere formue og en større andel av formuen plassert i unoterte aksjer, sammenlignet med de øvrige majoritetseierne. Foretaket de eier har i gjennomsnitt større overskudd og mer likvide midler enn øvrige små og mellomstore, nært eide foretak.
