­
Norwegian

Fysioterapitjenesten i Asker og Bærum Kvalitet, tilgjengelighet og effektivitet

Link to article:

[PDF]

Authors:

Kittelsen, Sverre A.C., og Erik H. Roseng

Year:

2002

Reference:

HERO Skrifter
Number in series: 19

Summary

Denne rapporten gjengir hovedresultatene fra en spørreundersøkelse foretatt blant privatpraktiserende fysioterapeuter og deres pasienter i Asker og Bærum i februar 2002. Undersøkelsen ble foretatt av Frischsenteret på oppdrag for Bærum kommune for å sammenligne kvalitet, produktivitet og praksisformer mellom fysioterapeuter i kommunene. Av de 167 privatpraktiserende fysioterapeutene i kommunene deltok 140 i undersøkelsen (85%), og av deres 5500 pasienter i februar kom det inn over 3000 svar (55%). Både fysioterapeuter og pasientene er i stor grad kvinner. Den gjennomsnittlige fysioterapeuten var 46 år, hadde praktisert 19 år og hadde hatt driftsavtale med kommunen i 11 år med 25 timer driftstilskudd pr uke. Nesten samtlige fysioterapeuter var nokså eller svært tilfreds med sitt arbeid. En fjerdedel av fysioterapeutene var spesialister, og 94% hadde fulgt faglige kurs etter grunnutdanningen. Pasientene var for det meste i yrkesaktiv alder, med en noe større andel fra de eldste aldersgruppene enn i befolkningen ellers. De har god utdanning og rimelig inntekt, men rapporterer ikke uventet noe dårligere helse enn i resten av befolkningen. Diagnosesammensetningen samsvarer godt med tidligere undersøkelser, med muskel og sjellett lidelser som den klart største gruppen. Pasientene gir en gjennomgående god vurdering av kvaliteten til fysioterapeutenes virksomhet. Spesielt er de fornøyd med informasjon og veiledning, og de vil i høy grad anbefale sin fysioterapeut til sine venner. De er relativt sett noe mindre fornøyd med helseeffekten av behandlingen. Minst fornøyd er de med kontakten med pasientens lege. Generelt er mannlige pasienter noe mindre fornøyd enn kvinnelige, og eldre mer fornøyd enn yngre. På enkelte spørsmål vil pasienter med dårlig helse være mindre fornøyde, og det samme gjelder pasienter i inntektsgivende arbeid. Av diagnosene virker muskel og sjellett lidelser av og til negativt på kvalitetsvurderingen, mens det særlig er kreftpasienter som er misfornøyd med legekontakten. Vurderingen av tilgjengelighet spriker. Pasientene er godt fornøyd med ventetiden på venterommet, som i snitt er kun to og et halvt minutt for de vel 3000 pasientene i utvalget. De synes også det er lett å få time på et tidspunkt som passer, men de er ikke fullt så fornøyd med telefontilgjengeligheten. Relativt sett er de lite fornøyd med ventetid på å begynne behandlingen. I snitt må de vente ca 18 dager, men her er det stor spredning. Over halvparten av pasientene måtte vente mindre enn en uke på behandling, samtidig som det er en del som må vente i flere måneder. Særlig lang er ventetiden hos spesialister i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Effektiviteten til fysioterapeutene er rimelig høy med et snitt på 87%, men også her er det stor spredning. Over 40% er målt som fullt effektive, mens det er noen som har effektivitet på under 65%. Det betyr en del å ta hensyn til kvalitet i effektivitetsmodellen, ettersom effektiviteten i snitt kun er 81% i en modell uten kvalitetsvariable. Det er to kvalitetsvurderinger som har tilstrekkelig betydning for ressursbruken til å komme med i effektivitetsmodellen. Både evnen til å hjelpe pasienten til å føle seg så frisk at han/hun kan utføre normale daglige gjøremål, og ventetiden på å begynne fysioterapibehandlingen er ressurskrevende i den betydning at de har statistisk signifikant innvirkning på effektivitetsmålene. De øvrige kvalitetsvariablene har ikke vist seg å ha betydning for ressursbruken, men dette kan lett skyldes at det ikke er nok observasjoner til å finne en slik sammenheng. Det er få kjennetegn ved fysioterapeutene som har betydning for kvalitet tilgjengelighet og effektivitet. Pasientene er noe mer fornøyd med eldre fysioterapeuter på enkelte av spørsmålene, og de er mindre fornøyd med spesialister i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi når det gjelder ventetid på behandling. Fysioterapeuter ved større institutter gjør det også noe dårligere på enkelte tilgjengelighetsvariable og på effektivitet. Likevel er alle sammenhengene svake, og en kan i dette materialet ikke finne klare typer av fysioterapeuter med ulik vekt på kvalitet og effektivitet. Et eget tabellvedlegg er tilgjengelig fra http://www.hero.uio.no/publicat/2002/HERO2002_19b.pdf .

Project:

Oppdragsgiver: Bærum kommune
Oppdragsgivers prosjektnr.:
Frisch prosjekt: 4411 - Benchmarking of fysiotherapy in Bærum municipality

ISBN:

82-7756-102-4

Contact:

sverre.kittelsen@frisch.uio.no